Hopp til innhold

Ingrid Oppebøen

Verden ble ikke helt den samme for Ingrid Oppebøen etter at hun begynte som programleder i Verdt å vite. Selv det å ta et bad fra et svaberg blir en ny opplevelse når man vet ett og annet om rurskjellenes hemmelige liv.

Ingrid Oppebøen

- Jeg er nysgjerrig av natur og føler meg priviligert som har en jobb der jeg hele tiden lærer noe nytt, sier Ingrid Oppebøen.

Foto: Charlotte Bråten / NRK

- Det finnes jo uendelig mange ting å utforske. Jobben gjør at jeg ser sammenhenger der jeg før ikke trodde det fantes. Og jo mer du finner ut, jo mer forstår du av kompleksiteten, sier Ingrid Oppebøen.

Ja, verden er mangfoldig. Det er også Ingrid som har jobbet i flere radiokanaler, i TV og avis. Til sammen 20 redaksjoner har hun vært innom. De siste årene har du kunnet høre stemmen hennes i NRK P2s populærvitenskapelige magasin Verdt å vite.

Discodronning og fjøsvikar

På fritiden er hun sammen med venner, på kino eller konserter. Eller hun er ute og danser. Hvis hun ikke er på ridetur i Maridalen da.

- Jeg får låne hest mot at jeg er fjøsvikar for en ku, en geit, en gris, seks sauer, fem hester og et stadig økende antall kaniner, forklarer hun.

På lytterens side

I Verdt å vite undersøker Ingrid Oppebøen stort og smått, alt fra verdensrommet til bakterier og insekter. Og temaene er ofte kompliserte.

– Jeg forsøker hele tiden å belyse de tingene lytterne sitter og lurer på, sier Ingrid som med sine direkte spørsmål får selv de mest innadvendte forskere på glid.

- Jeg vil hjelpe lytterne til å se sammenhenger i den komplekse verden vi lever i.

Er du like nysgjerrig som du høres ut på radioen?

- Jeg er nysgjerrig av natur og føler meg priviligert som har en jobb der jeg hele tiden lærer noe nytt. Jeg får møte utrolig mange kunnskapsrike folk. Dessuten har jobben bragt meg ut i verden. Jeg har snart sett alle dyrene i Afrika, sier hun og ler.

Hva er det rareste fenomenet du har laget program om?

- Rankefotingen. Den rankefotingen som folk flest har truffet på er ruer – små krepsdyr som sitter bom fast på stein og svalberg. Ruer ser ut som små hvite skjell. De står på hodet i steinen og vifter til seg mat med føttene – hele livet.

Vanlig fjærerur

Vanlig fjærerur.

Foto: Høgskolen i Agder - http://www.uia.no/

Siden de sitter bom fast, så har de også tilpasset seg på en finurlig måte hva parring angår. Siden de er så tett på naboen, hva er vel da mer naturlig enn å slenge ut en penis på leting? Opptil åtte ganger lenger enn størrelsen på kroppen!

Tipper det er sommerens mest tilpasningsdyktige art. Det er lett å la seg fascinere – og å trekke på smilebåndet under sending!

Hva vil du anbefale P2-lytterne?

- Foruten å spionere på rankefotingene vil jeg anbefale følgende strandlektyre:

  • The Hitchhikers guide to the galaxy av Douglas Adams.
  • Cosmic Imagery: Key Images in the History of Science av John Barrow. En unik billedbok for voksne med 200 bilder fra vitenskapen som gjør at du skjønner ganske mye mer om verden og universet vi lever i.
  • Svermen av Frank Schätzing: en spennende økothriller. Havet slår tilbake! Tør vi bade etter dette?

Ellers minner Ingrid Oppebøen om at du også kan ta med deg Verdt å vite på stranden eller hvor som helst: Verdt å vite podkast