The Sound of Success

Anmeldelse av "The Sound of Music" av Rodgers og Hammerstein. Norsk tekst: Ragnar Olsen. Solister, ensemble og orkester fra Edderkoppen teater, Oslo. Musikalsk leder: Morten Michelsen.

Maria Arrodondo vinner alle med sin smittende utstråling. Med sin sørlandsdialekt og spontane utstråling gir hun troverdighet til sin navnesøster på scenen og hun synger klokkeklart.

Hun erobrer selvfølgelig sjubarnsfaren og offiseren kaptein von Trapp, spilt med en viss tragisk verdighet og overbevisning av Bjørn Skagestad.

Barna, på scenen fra 16 til 5 år, er alltid ett av de sterke kortene i ”The Sound of Music”, - så også her.

Høyt musikalsk nivå

Klosteret spiller en stor rolle i forestillingen, og nonnekoret i begynnelsen setter en standard for et høyt musikalsk nivå, i kirkesang og i musikal. Så går det slag i slag for her vrimler det av evergreens.

Denne musikalen blir ofte sett på som sentimental og overfladisk, ikke minst gjennom utgaven på film. Men det er faktisk også alvorlige saker med den tyske okkupasjonen og dens vold og skremsel.

Sterke navn

Regissøren Trond Lie har mange fine grep i personinstruksjonen. Han er veteran på dette stykket og satte det også opp med den samme norske produsenten, Håvard Bratvold, og med Carola og Tommy Körberg i Stockholm for noen år siden.

Maria Arredondo gjør ingen dårligere figur enn Carola, snarere tvert i mot, med sin friskhet. Også birollene er for de flestes vedkommende besatt med sterke navn.

Suggererende scenografi

John-Kristian Alsakers scenografi løfter oppsetningen mange hakk. Det er enkle løsninger med kjappe overganger, men de er suggererende, som sluttbildet med familiens vandring over fjellet mot friheten.

Orkestermusikerne sitter på hver sin plattform på sidene, og disse plattformene blir også et spektakulært grep.

Raffinement

De tilsynelatende enkle melodiene til Richard Rodgers har et raffinement, særlig harmonisk, som er et studium verdt. Med sine i alt rundt førti musikaler, bl.a. også den banebrytende ”Oklahoma!”, har Rodgers skapt noe av grunnfjellet i musikaltradisjonen.

Orkesterleder Morten Michelsen har skrevet nye og fikse arrangementer for i alt ti musikere. De dyktige musikerne sitter spredt på sine plattformer, og det gir en mer solistisk og mindre enhetlig klang enn ønskelig.

Minimalt med dans

Det som savnes er mer utnyttelse av det danseriske. Duetten ”I am 16” er merkelig nok uten dans, og det som er av koreografi for øvrig virker som en minimumsløsning.

Musikalvrimmel

Det er for tiden en vrimmel av musikaler på spilleplanen. ”Singin’ in the Rain” og ”Which Witch” går for fulle mugger, og snart kommer ”Jungelboken” i Oslo og ”Les Miserables” både i Bergen og Oslo. I Trondheim er det musikalpotpourri, Riksteatret turnerer med musikal, og Grease-feberen har nettopp begynt på TV.

Men med dette slagkraftige ensemblet og i denne innpakningen står ”The Sound of Music” sterkt.