Dette postkortet er sendt inn av Ingrid Otterbu, Fyllingsdalen
I min ungdom bodde jeg en tid i Vancouver, Canada, og jobbet på et slags sykehjem for meget velstående personer. Lønnen min var lusen - det var et sted der man fikk plantet sykepleierhetter på hodet hver gang det kom kontrollører. Selv var jeg utdannet som lærer fra Norge.
Men jeg lærte mye.
Ingen gebiss passet
En morgen lærte jeg noe jeg aldri senere har fått bruk for. Da vi startet morgenstellet, viste det seg at pasientenes gebiss aldeles ikke passet. Det var det samme fra rom til rom, og vi mistenkte straks "gutten" på etasjen, som var berømt fordi han stadig måtte hentes ut fra kvinnelige medboeres senger om natten.
Vi tok ham for oss, og: Ganske riktig!
Denne natten hadde han stått over sine vanlige hobbier og brukt tid på å leke litt med gebisser, fikk vi ut av ham.
Men ellers var han ikke til mye hjelp.
Rasende millionærer
Vi brukte hele formiddagen på å vaske tannsett, prøve tannsett i forskjellige munner og unnskylde oss overfor rasende millionærer som kom på visitt til de gamle.
Denne hendelsen var nok minst artig for administrasjonen. Vi andre hadde jo hele jobben, men den alvorlige kritikken fikk vi ikke, og det nøt vi.
