NRK Meny
Normal

Tenk nytt og vis vei, oljeby!

Prisverdig, men forutsigelig, er konklusjonen etter å ha hørt 7 timer Beethoven i Stavanger konserthus.

Frans Brüggen
Foto: Stavanger Symfoniorkester

Kommentar: Halfdan Bleken
Foto: NRK

Stavanger Symfoniorkester (SSO) har siden 1990 operert med det orkesteret kaller ”historisk fremførelsespraksis” som et sentralt felt i programpolitikken. Den første dirigenten som ivaretok dette var den nederlandske tidligmusikk-nestoren Franz Brüggen. Brüggen ledet orkesteret fra 1990-97 og brakte erfaringer fra sitt eget berømte originalinstrumentorkester hjemme i Nederland - ”Det 18. århundres orkester” – med til Stavanger.

Og Stavanger-orkesteret tok til seg Brüggens stil og estetikk med beundringsverdig entusiasme der de spilte historisk musikk med historisk fremførelsespraksis, men på sine moderne instrumenter. Noe som har sine begrensninger og som, satt på spissen, kan sammenlignes med å gå langrenn på hoppski.

Les: Beethoven-maraton for SSO

Banebrytende satsing

Det var vågalt og banebrytende i Norge da SSO ansatte Brüggen som kom fra den internasjonale tidligmusikkbevegelsen. Dette er nemlig er gren av det klassiske musikklivet som man hittil i høy grad hadde trukket på skuldrene av her hjemme i Norge.

Senere har andre dirigenter med spesialkompetanse ivaretatt den historiske fremførelsespraksisen ved SSO, mens Franz Brüggen nå er tilknyttet orkesteret som ”æresdirigent”. Og det var i kraft av denne posisjonen at den snart 74-årige Brüggen nå i oktober stilte seg foran SSO for å dirigere seg igjennom Beethovens samlede svære symfoniske arv.

Franz Brüggen var en pioner på 1980-tallet da han med sitt originalinstrumentorkester tok fatt i Beethovens symfonier, og viste en komponist som under historiens støv avslørte seg som mer modernistisk enn klassisk. Dette kort tid etter at 1900-tallets kanskje beste musikkleksikon, The New Groves, hadde skrevet følgende: ”Å høre Beethovens symfonier spilt med samme grad av autentisitet som vi idag kan høre barokkmusikk, ville vært svært spennende og avslørende: Men de praktiske problemene med å få et slikt orkester på bena utstyrt med originalinstrumenter og tilsvarende teknikk er nesten uoverkommelige.”

Lite har skjedd

Jeg hørte en av disse første originalinstrument-fremføringene av Beethovens symfonier på midten av 80-tallet i Nederland. Etter å ha hørt Brüggen nå i Stavanger med SSO, er mitt inntrykk at lite har skjedd siden den tid: Brüggen har siselert ut, men tydeligvis også sementert, sin forståelse av musikken.

Og som den tidligmusikkmann han er, kan man ikke forbigå at han tar lite hensyn til nyere Beethoven-kunnskap og forskning. Hans konsept av Beethovens musikk er ganske enkelt ikke up to date lenger i så måte: Det gjelder for eksempel improvisasjon, og det gjelder bruken av rubato, portamento og artikulasjon - for å nevne noe.

Beethoven med dirigent

Viktigere er det imidlertid at Brüggen dirigerer musikken. Det var først på slutten av Beethovens tid at orkestre ble dirigert, så Beethoven skrev det meste av sin orkestermusikk for et orkester der tolkningen ikke ble utmeislet av en general på dirigentpult, men i det spontane samspillet mellom musikerne. De spilte som i et stort kammerensemble, eller kanskje mer som i et stort jazzband.

Idag er det faktisk orkestre som eksperimenterer med dette på nytt, og det viser seg å ha stort potensiale. Ifjor sommer hørte jeg Freiburg barokkorkester spille Mozarts 40. symfoni på konsert uten dirigent, og med en stor besetning. Resultatet var forbløffende.

Etter at Stavanger symfoniorkester satte punktum for sitt Beethoven-prosjekt 15. oktober, må konklusjonen derfor bli at prosjektet var prisverdig levert ut fra forutsetningene, men gjennomgående forutsigelig gjennomført av orkester og dirigent.

Tenk stort, oljeby

Stavanger er den eneste byen i landet som kan vise til prisvekst på boliger selv i økonomisk urolige tider som nå. Dette er bare en av mange indikatorer på at vi her snakker om den rikeste byen i vårt eget søkkrike lille land. La meg derfor presentere følgende visjon for oljelandets oljehovedstad:

Gå foran og sett Norge på det internasjonale musikk-kartet! Bli musikk-Norges Bilbao og fyll deres nye Guggenheim-konserthus (som skal stå ferdig i 2011) med et topp originalinstrument-orkester for klassisk og annen historisk musikk, et skikkelig ensemble for eksperimentell samtidsmusikk og elektronika, et storband av internasjonalt jazz-format, et heavy-metal-hiphop-grunge-rock-swing-band - bare for å nevne noe.

Dernest: Reformer og bygg ut Rogaland musikkonservatorium slik at det kan rekruttere musikere med adekvat utdannelse til disse ensemblene. Utdannelser som i stor grad ikke finnes i landet idag gjennom at de er blitt forsømt i alle år av de andre norske konservatoriene og Norges musikkhøgskole.

Når det gjelder historisk fremførelsespraksis betyr dette: Opprett klasser i historiske instrumenter med topp internasjonale lærer-navn. Kort sagt, Stavanger: Tenk nytt, tenk stort! Stå på, og vis vei i musikk-Norge.

Les også:

Stor rift om ledige stilinger