Hør:
Dette postkortet er sendt inn av Tormod Thoresen, Drammen
Året var 1962,- et meget begivenhetsrikt år for en liten 16 åring. På jobb på sjøen langt fra mor og fars lune arne, er det flere hendelser som sitter i minnet.
Etter å ha besøkt så vel Statene som Mexico og Østen, bar det tilbake fra Japan mot Los Angeles. Her ble jeg møtt av Beach Boys feberen med ”hiten” Surfing USA. En fantastisk melodi som nesten slo meg ut da vi nærmet oss California. Det føltes nesten som om båten surfet med ”Surfing USA”. USA here we are back.
Møtte boksehelt fra Norge
I San Pedro traff jeg også en av Norges absolutt beste boksere gjennom tidene, Pete Sandstøl. Da han hørte at jeg var fra Drammen, fortalte at han hadde vært med på åpningen av Drammens Turnhall i 1934.- Nord Europas fineste hall på den tiden, fortalte han ivrig. Han hadde selvsagt bokset der fortalte han, mens han danset rundt meg i kjent boksestil. Keitete som jeg er danset jeg ikke med.
Ferden videre gikk en liten sving innom Mexico Guaymas i Sonora, og nærmere Cowboyland kom man ikke. Sonora hadde jeg lest om i Cowboybøker hjemme.
Jagerfly over hodet
Det var blitt høst nå, tidlig oktober. Ferden videre gikk til New York. For å komme dit måtte vi seile forbi Cuba, og mens vi skimtet Cuba i det fjerne, hørte vi noe store drønn. Det virket som jagerfly,- noe det også var. Fire Amerikanske jagerfly. De fløy kun noen få meter over oss, så vi kastet oss automatisk ned. Flere ganger kom de litt mer rolig forbi oss, mens de morset en beskjed til kapteinen vår.
De ønsket å se flagget vårt, men vår kaptein var nok ikke oppmerksom på at det brygget opp til krig mellom Cuba og USA, så han lot være å etterkomme beskjeden. Båten var chartret av et amerikansk rederi ”States Marine Lines” og hadde pipen malt i deres logofarger, så han mente at det holdt, - noe det ikke gjorde.
Stupte mot skipet vårt
De 4 jagerflyene ble nesten borte, og vi nikket til hverandre at dette var spennende. Vi hadde ikke før nikket, så kom alle flyene stupende ned mot skipet vårt igjen, og svingte over like før de traff oss. For et smell det ble! Da skjønte kapteinen at dette var ingen spøk og en av lettmatrosene fikk en meget klar beskjed om å heise det norske flagget. Han løp redd bakover for å heise flagget, mens flyene nok en gang kom rett mot oss.
Flagget ble da registrert av jagerflyene. Og de stoppet stupingen. De kom nok en gang tilbake, nå vinkende fornøyd, der de suste videre langt inn i horisonten og ble borte, på jakt etter nok et skip. Hadde vi vært på et rusisk skip, så hadde nok ikke dette kortet blitt skrevet. Glemmer det aldri!
