NRK Meny
Normal

Glødende sensuell

Den pietistiske Fartein Valens musikk klinger mer sensuell enn noen gang på Stavanger Symfoniorkesters nye plate.

CD-cover SSO/Eggen spiller Valen
Foto: Stavanger Symfoniorkester

Anmeldelse av Stavanger Symfoniorkesters andre CD med orkestermusikk av Fartein Valen. Dirigent Christian Eggen

Stavanger Symfoniorkester har tatt på seg oppgaven å forvalte Fartein Valens musikalske ettermæle. Nå er orkesteret ute med sin andre CD i rekken av Valens komplette orkestermusikk. Den pietistiske 12-tonekomponisten fra Vestlandet har sjelden vært spilt mer sanselig. Men kan han fremføres enda mer sexy?

Sanselig linjespill

La det være sagt med en gang: Fartein Valens musikk er ikke vanskelig tilgjengelig. Ihvertfall ikke etter at dirigent Christian Eggen og Stavanger Symfoniorkester nå har ryddet i kaotiske manuskripter, og kan konsentrere seg om å finne gull.

Og det som trer frem fra støv og tolkning, er et dissonerende linjespill med konturene av et langt mer sanselig ansikt enn vi har sett før på denne ensomme rosedyrkeren fra valevåg.

Intense klanger

I orkesterstykket Nenia ligger det en dirrende spenning i orkesterklangen som gjør den sensuell og smakfull. Eggen nøyer seg ikke med å ha linjespillet i orden, han former og fører klangene tettere på oss. I An die Hoffnung føres dette frem til glødende intensitet.

Strykerne i Stavanger Symfoniorkester har en fin bevegelighet og personlig glød som kler tolkningen, og er til å bli glad i. Og jeg tror denne musikken kunne tålt enda mer solistiske initiativ fra soloblåserne, som nære stemmer i en atonal samtale.

Kunne gjort mer

Fartein Valen

Den pietistiske komponisten og rosedyrkeren Fartein Valen

Foto: NTB / SCANPIX

Symfoni nr 2 og 3 er korte, drøye 20 minutter hver, men desto mer fortettet i orkestrering og uttrykk. Nr 2 har en bevegelig, sanselig overflate med mye intensitet, alt prisverdig levendegjort av Eggen og orkesteret. og jeg tar meg i å undre meg over om de kunne ha gjort enda mer.

Kunne denne langsomme satsen (2.sats, 1.symfoni) ha vært spilt mer romantisk, ja mer sexy, og mindre som et retthåret strykerteppe? Sporet Eggen allerede er inne på gjør at jeg undres over hva Valen kunne ha blitt i hendene på en dirigent som Simon Rattle og Berlinfilharmonien, eksperter i å trekke ut alle ”showstopperne”og få klangen til å glitre maksimalt.

Mot internasjonal forløsning

Jeg vet ikke helt hvor langt ut man kan ta ut sanseligheten og romantikken i pietisten Valen, født i Stavanger 1887 og død i 1952. Vel isolerte han seg der ute på Valevåg, men han var sterkt influert av internasjonale tendenser, og musikken hans har et klart mellomeuropeisk senromantisk potensiale, som fører tankene til Berg og Webern.

Stavanger Symfoniorkester har hentet frem dette aspektet så langt de klarer og resultatet er meget bra. Dette kan være starten på en internasjonal forløsning for rosedyrkeren fra Valevåg.