NRK Meny
Normal

Språket kom før intelligensen

Det er språket som har gjort mennesket intelligent, mener språkforsker Derek Bickerton. I et magisk øyeblikk for to millioner år siden begynte menneskenes forfedre å snakke, ganske enkelt fordi de måtte det for å overleve.

FRANCE-ARCHAEOLOGY-PREHISTORY-RESEARCH-TAUTAVEL
Foto: ERIC CABANIS / Afp

Derek Bickerton er 84 år gammel og professor emeritus ved Universitetet på Hawai.

Mot strømmen

Han har sysla med dette store spørsmålet i en mannsalder. Hvordan oppstod språk? Hvorfor er vi mennesker det eneste dyret som kan fortelle hverandre om ting som skjedde i går, som skal skje i morgen, som kan snakke om ting vi ikke ser, som kan lyge, banne og baksnakke?

Adam's Tongue

I boka Adam's Tongue beskriver Derek Bickerton hvordan språket oppstod.

Den gjengse oppfatninga blant språkforskere, er at mennesket utvikla språk fordi vi hadde større hjerner og var mer intelligente enn andre dyr. Derek Bickerton er overbevist om at det motsatte er tilfelle.

Evolusjonært press

Språk er så ulikt all annen type kommunikasjon at det bare kan ha blitt utvikla hvis et enormt evolusjonært press lå til grunn, sier Bickerton. Noe som fikk språket til å bryte ut av fengselet til dyrekommunikasjonssystemene som alle er begrensa til å dreie seg om her og nå.

Det finnes et utall former for dyrekommunikasjon. Men de har alle en ting felles: de kan bare referere til det som foregår i øyeblikket, og som foregår rett foran øynene på dyrene. De kan ikke referere til ting som er fjernt i tid og rom.

Det som kjennetegner menneskelig språk er nettopp at det kan referere til ting som skjer andre steder, på et tidspunkt som ikke er nå.

Vi var åtseldyr

Derek Bickerton

Derek Bickerton er en ringrev innen forskning på språkets opprinnelse.

For omlag to millioner år siden, begynte våre forfedre å snakke for å overleve, tror Derek Bickerton. Da var områdene menneskets forfedre bodde på ekstremt tørre. Tilgangen på grønnsaker var svært begrensa, men det fantes potensielt store forråd av kjøtt på kadavre av døde dyr, som forfedrene til elefanter og flodhester.

Men konkurransen om dette kjøttet var stor, og mange av apemenneskets konkurrenter var store og farlige. Den eneste måten våre forfedre kunne kapre kjøttet på, var ved å være overlegne i antall.

Og her er vi ved nøkkelen: rekruttering. For å få samla nok medlemmer av stammen og nabostammene måtte apemenneskene som oppdaga kadavrene overbevise de andre om at de måtte bli med dem.

Gjennombruddet

Primater, det vil si aper og halvaper, er ikke samarbeidsvillige av natur. De er tvert om svært egoistiske. Hvordan kan du da få primater til å samarbeide? Spør Derek Bickerton.

- Det går bare an hvis du overbeviser dem om at hvis de blir med dit du viser vei, vil dere finne et stort forråd av kjøtt som er umulig å få tak i hvis ikke alle jobber sammen.

Og for å greie å overbevise de andre om dette, måtte den første snakkende apa referere til noe som de verken kunne se, høre eller lukte.

Ved å gjøre det ble rammene for dyrekommunikasjon sprengt, og våre forfedre hadde fått språk.

Språkteigen hører du i NRK P2, søndag kl. 09.30 og mandag kl. 23.30.

Du finner oss også på Facebook og på Twitter .