NRK Meny
Normal

Sofias syv ord

Tusen mennesker var begeistret til stede i Nidarosdomen til åpningskonserten ved Olavsfestdagene. Verker av J.S.Bach og Sofia Gubaidulina (bildet) ble flott framført selv om presentasjonen ikke var særlig pedagogisk.

Gubaidulina
Foto: Olavsfestdagene

anmeldelse

Olavsfestdagenes åpningskonsert 28.juli 2009 i Nidarosdomen
Sieben Worte av Sofia Gubaidulina. Geir Draugsvoll, bayan (akkordeon), Øyvind Gimse, cello. TrondheimSolistene
Passacaglia av J.S.Bach. Per Fridtjov Bonsaksen, orgel
Brandenburgkonsert nr.3 og 5 av J.S.Bach. Trine Knutsen, fløyte. TrondheimSolistene

Sending i P2 torsdag 30.juli kl.19.25

Programmet var fylt av kontraster og flott framført, ikke minst ”Sieben Worte, ”Syv ord”, av Sofia Gubaidulina. Men presentasjonen ble ganske amputert siden programheftet ikke sa noe om alt det spennende som skjer.

Rokokko

Først var det Bach. Verden er etter hvert blitt full av barokkorkestre med originalinstrumenter så det klinger litt uvant med stålstrenger. Brandenburgkonsert nr. 3 og nr. 5 med TrondheimSolistene ble derfor myk og mild og uten den røffe og sprø barokke klangen.

Det ble mer rokokko og Mozart enn barokk og Bach.

Gjennomsiktig

TrondheimSolistene

TrondheimSolistene

Foto: Jørn Adde

Et slikt gjennomsiktig klangbilde gjør det ekstra vanskelig for musikerne å få alt på plass, men det klarte de langt på vei og med et friskt spill.

Fløytisten Trine Knutsen var en nydelig fløytesolist i Brandenburger nr. 5. Den er også en cembalokonsert uten at solisten var nevnt i programmet. Det hadde Knut Johannesen fortjent.

Monumental

Per Fridtjov Bonsaksen

Domorganist Per Fridtjov Bonsaksen spilte Bach.

Foto: Torkil Baden / NRK

Med Per Fridtjov Bonsaksen på orgelkrakken ble det en monumental framførelse av passacagliaen til Bach. Bonsaksen gjorde ikke mange fiksfakserier i klanglige variasjoner men lot oppbygningen komme naturlig til sin rett.

Det er utrolig at dette storslåtte og modne verket er skrevet da komponisten var i tjueårene, og det ble en tankevekkende markering av datoen 28.juli, som er Bachs dødsdag.

Fra olsok til langfredag

Det ble i det hele tatt mer langfredagsstemning enn olsok i Nidarosdomen.

Men egentlig ligger det en dyp sannhet i dette siden det nettopp er Olavs død, som gjorde at budskapet hans fikk så stort gjennomslag. Olavs martyrdød i 1030 var en gjentakelse av langfredag tusen år tidligere.

Dristig programsetting

Konsentrasjonen i Bachs musikk gjorde sammenkoblingen med musikk av Sofia Gubaidulina naturlig selv om det er nærmere tre hundre års forskjell i klangfølelse.

Og programsettingen forteller at festivalledelsen er dristig og har perspektiv.

Trumfkortet forsvant

Det var en stor skuffelse for festivalen at det eneste store trumfkortet i år forsvant en måned før åpningen. En måned før festivalåpning ble det meldt at helsen sviktet den 77 år gamle komponisten som ikke rakk å avsluttet et splitter nytt verk i tide.

I et ellers magert program på sparebluss hadde det vært særlig gjevt med en verdenspremiere på et verk av Sofia Gubaidulina.

Den russiske 77-årigen var festivalkomponist ved Trondheim kammermusikkfestival for fem år siden. Også da ble ”Syv ord” framført.

Legendarisk

Gimse Draugsvoll

Øyvind Gimse, cello, og Geir Draugsvoll, akkordeon, forbereder seg til konserten sammen med TrondheimSolistene.

Foto: Bodil Johanne Jensen / NRK

Gubaidulina har fått en nærmest legendarisk status i samtidsmusikken, og det var synd at hun ikke kunne komme selv denne gangen.

Verket ble uroppført i Moskva i 1982. Det var like etter at hun hadde fått sitt gjennombrudd i vesten med fiolinkonserten Offertorium. Siden 1992 er hun bosatt i Tyskland.

Pedagogisk utfordring

Gubaidulina tenker mye, og minimum burde være å gjengi titlene i programheftet på de syv Jesusordene etter korsfestelsen som det handler om i ”Sieben Worte” .

Når festivalen kaster en halvtimes avantgardisme i hodet på et publikum midt i en Bachkonsert er det også en pedagogisk utfordring.

Symmetri

Ellers blir det ikke lett å oppleve hvordan for eksempel den fjerde satsen bygger på utropet: ”Min, Gud hvorfor har du forlatt meg?”. Den er et mektig klimaks og er plassert symmetrisk midt i verket.

Og man blir også snytt for å følge med i avslutningens ”Fader, i dine hender overgir jeg min ånd” der alt stiger oppover til de himmelske høyder i flimrende klanger.

Mystisk

Man kan gå inn i de mangfoldige programerklæringene til komponisten, om hennes inderlige og mystisk pregete religiøsitet, fordypelse i den russisk-ortodokse kirkes ritualer, i hennes avantgardistiske komposisjonsprinsipper.

Krysningen mellom halvtoner, som åpningens a og b, er ikke bare en modernistisk gnisning, men er en rituell meditasjon over korset.

Det er ingen tekst, og som tilhører kan man legge inn karakteren fra Jesusordene i hver enkelt sats.

Folkelig trekkspill

Man kan tenke seg at samspillet mellom akkordeon og cello er et felles uttrykk for Jesu’ stemme, en kombinasjon av trekkspill som folkets røst og celloen som en forfinet åndelighet.

Orkesteret utvider spillerommet, ofte med enklere og mer monumentale midler.

Ekstatisk

Men man kan selvfølgelig være mindre innholdsorientert og oppleve en original uttrykksfull helhet enten det handler om langfredag eller noe helt annet.

Summen er en ekstatisk musikk som griper en gjennom sin fordomsfrie utnyttelse av instrumentene og sin følsomhet.

Gnistret i rosevinduet

rosevinduet
Foto: Den norske kirke

Geir Draugsvoll på akkordeon og Øyvind Gimse som solist på cello gjorde et sterkt inntrykk med sitt engasjerte spill fullt av nyanser, tett fulgt av TrondheimSolistene.

Her var det dommedag og paradis, jordskjelv og overjordisk vakre stemninger, - mens kveldsolen glødet og gnistret rød gjennom rosevinduet.