Skipsristninger langs Bohuskysten

Middelalderens uthavner

Bumerker, kompassroser, årstall og initialer. Hugget inn i fjellet ved utvalgte uthavner forteller om skipsfarten langs kysten i middelalderen. Før moderne kart og kronometre gjorde det mulig å navigere om natten, søkte skuter og skip inn til faste havner på de ytterste øyene i skjærgården, når mørket falt på. Det er gjort lite for å dokumentere og registrere disse sporene, men i de siste tre årene har Bohuslän Museum undersøkte mer enn 20 uthavner som var i bruk fra 1400-tallet og fram til midten av 1800-tallet. Museum går i land på Sveriges vestligste punkt, Väderöene utenfor Fjellbacka.

Arkeolog Linnea Nordell viser veg langs svaberg og i uthavnene på Storø og ved den gamle loshavnen, hvor det nylig er registrert flere slike ”skipsristninger”. – Her går tusenvis av norske fritidsbåter hver sommer, og følger nøyaktig den samme leden som skipstrafikken i middelalderen, sier Nordell. Allerede da Peder Clausson Friis ga ut sin ”Norriges Beskrivelse” i 1613, var flere av disse havnene inntegnet på kartet : Marstrand, Buskjær, Hermanø, Hafstensund og videre nordover til Agersund, eller Hvaler som det heter i dag.

Maritime ristninger i Bohuslen

”Weirøene” kunne være ett av stoppestedene på seilingsleden mellom Bergen og Lübeck, hvor små og store skip gikk med korn, salt, fisk og handelsvarer fra England, Østersjøen, Holland og Danmark for to-tre-fire hundre år siden. – Vi vet ennå ikke hva alle disse ristningene betyr sier Lindell. Kompassrosene i fjellet kan man forstå, men hvorfor er det mange ristninger i noen havner og bare noen få i andre ? Drev man handel her ? Var bumerkene markeringer for hva slags varer og hvilke kjøpmenn som kom forbi her med sine laster ? Kanskje var ristningene beskjed til andre sjøfarere av typen ”Her søkte vi havn” ?

I Museum viser Linnea Nordell også fram ruinene etter ”kirken” på Storø. Det er en firkantet grunnmur i en beskyttet fjellklove, like ved den beste naturhavnen på stedet. Var det en kirkegård, et friluftskapell, et korssted helt tilbake på 1500-tallet ? Arkeologiske utgravninger sommeren 2012 kunne ikke gi endelig svar, men slike korssteder og ”friluftskirker” er også kjent fra andre steder langs svenskekysten og på Sørlandet. – Nå vil vi gjerne samarbeide med norske fagmiljøer. Kanskje vi etter hvert kan greie å finne flere spor etter middelalderens seilingsruter langs de svenske og norske kystene, sier hun.

Spennende historie får du i Museum, NRK P2, lørdag 13/10 kl. 16.03, og søndag 14/10 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.