NRK Meny
Normal

Skikker ved nyttår

Vår tids nyttårsfeiring er et ganske nytt fenomen. Folkeminnegransker Ronald Grambo og professor Arne Bugge Amundsen, forteller om nyttårsmarkeringer i eldre tider.

Nyttårsfeiring
Foto: Scanpix / SCANPIX

Nyttår slik vi er vant med å feire i den vestlige verden, med fest og fyrverkeri, har ingen lang historie bakover i tid. Faktisk må vi et godt stykke inn på 1900-tallet før dette kan kalles vanlig.

Verdt å vite sendte en nyttårsspesial i 2002, og her forteller folkeminnegransker og pensjonert førsteamanuensis Ronald Grambo, samt professor Arne Bugge Amundsen ved Institutt for kulturstudier, Universitetet i Oslo om nyttårstmarkeringens historie.

Desember betyr "den tiende måned", og refererer seg til romersk tidsregning. Etter denne tidsregningen begynte det nye året omkring 1. mars. Da kristendommen ble statsreligion i Romerriket, ble nyttår flyttet til 1. januar. Den katolske kirke bestemte at det skulle feires kristen jul 24. desember, til erstatning for den hedenske feiringen av romernes solgud. På denne tiden, og enda i mange århundrer framover, var det jula som markerte en endring i tid, ikke noen selvstendig nyttårsmarkering. Siden det ikke ble vanlig med bruk av datoer før på 1600-tallet, var jul og nyttår ikke knyttet til en bestemt dato, men snarere et tidsrom, som i Norden strakk seg fra desember til februar.

Tidligste spor av vår moderne feiring finner vi på 1700-tallet, og da kun blant kongelige og adelige. På 1800-tallet ble nyttår markert som en akademisk festtradisjon med supéer og dinéer og raketter. -Og tradisjonen med nyttårsraketter stammer fra militær tradisjon med skyting med løskrutt når anledninger skulle markeres....

Hør programmet 1. januar 2008, kl. 09.30.