NRK Meny
Normal

Sigvart Dagsland

Han lar seg inspirere av å kikke på andre, og synes det er utrolig givende å få innblikk i så mange sine livshistorier gjennom Postkort fra livet. Stavangerartisten har en svært produktiv karriere på snart 30 år, som blant annet har gitt han Spellemannpris, NOPA-pris og flere nominasjoner.

Sigvart Dagsland
Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Sigvart Dagslands biografi:

Vokalist og komponist, f. 18.10.1963 i Stavanger, bosatt i Bergen. Dagsland er kjent for sin gode sangstemme, sitt sosiale engasjement, sine gode melodier og seriøse tekster på dialekt. Mindre kjent er hans utpregede sans for humor. Denne sammensetningen har ført til at Sigvart Dagsland har gitt ut plater av svært forskjellig karakter; alt fra høytidelige salmer til løssluppen humor, men alt er gjort med en overbevisende seriøsitet.

Dagsland startet sin karriere i Stavanger Domkor, før han som 16-åring begynte i Ten Sing, og dannet gruppen Tor og Liv i 1980. I 1982 slo han seg sammen med Per Inge Torkelsen, Steinar Lyse og Arnfinn Baardsen i revygruppen Løgnaslaget. Han laget to LP-er med dem før han startet en duo sammen med Baardsen i 1984. Duoen ga ut en single som en forsmak på en LP under navnet Dags-land & Baardsen, men da LP-en Joker forelå i mars 1985, var den med Dagsland som soloartist.

Dagsland markerte seg fra starten av som en vokalist med usedvanlig sangstemme og en komponist med øre for den gode melodi. En rekke av landets mest anerkjente musikere deltok, så som Pål Thowsen, Knut Riisnæs, Fred Nøddelund, Geir Langslet og Iver Kleive. Joker markerte også starten på et langt og nært samarbeid med tekstforfatter og produsent Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted. Samarbeidet varte i 13 år og resulterte i ni plateutgivelser. Sommeren 1985 var Dagsland en av mange artister fra Rogaland som laget singlen «From All Of Us». Inntektene gikk til de sultrammede i Afrika. Videoen som ble laget, ble også vist under Live Aid-konserten som ble direktesendt over hele verden 13. juli 1985. Dagsland var også deltaker på platen Ankomst Utstein kloster (1985) og den omstridte musikalen Dans med oss, Gud (1982).

Albumet De umulige ble lansert i februar 1987, og her var Leo Sujatovich ansvarlig for de fleste arrangementene. Erik Hillestad og Gunnar Roaldkvam leverte tekster, mens musikerne talte navn som Iver Kleive, Eivind Aarset, Jens Wendelboe og Håkon Iversen. Samme år deltok Dagsland i Melodi Grand Prix med «I samme båt». Høsten 1987 samarbeidet han med Sissel Kyrkjebø på singlen «Folket som danser», skrevet av Hillestad (tekst) og Dagsland (melodi). Sangen var et resultat av et samarbeid med Worldview International Foundation, og platen ble gitt ut i forbindelse med FNs Jordbruksfonds tiårsjubileum. Et ensemble av afrikanske musikere bosatt i Norge deltok på innspil-lingen sammen med bl.a. Ole Edvard Antonsen og Bendik Hofseth.

Dagsland hentet inspirasjon fra så vel gregoriansk munkesang som folkemusikk fra det fjerne Øs-ten til sitt tredje album Seculum Seculi (1988), men uten å fornekte sin egen tilhørighet i anglo-amerikansk pop/rock-tradisjon. Iver Kleive, Eivind Aarset, Kjetil Saunes og Bruce Rasmussen dannet grunnstammen av musikerne som deltok, og teks¬tene ble igjen levert av Hillestad og Roaldkvam. Senere samme år deltok Dagsland på den norske plateutgaven av den danske artisten Sebastians musikal Skatten på Sjørøverøya med sangen «Den flyvende hollender».

Steget opp i eliten kom med album nummer fire, Alt eg såg, utgitt i oktober 1990. Her fikk Sigvart Dagsland til fulle vist sin styrke som komponist og vokalist. Tittelkuttet ble sendt ut på single som-meren 1990, med en pressemelding der Kirkelig Kulturverksted slo fast at det var den beste poplåten selskapet noen gang hadde satt på riller. Albumet inneholdt mange av Sigvarts beste ballader, og det var nærmest naturlig at hans neste utgivelse ble en samling med nettopp Sigvarts beste ballader (1991). De to neste platene, Bedre enn stillhet (1992) og Stup (1994), befestet Dagslands nye rolle som en av de ledende artister innen norskspråklig pop.

Salmene har alltid hatt en stor plass i Sigvart Dagslands hjerte, og i 1995 fikk han vist dette til fulle med platen Det er makt i de foldede hender. Formålet med platen var å komme tilbake til utgangs-punktet, vise sin gudstro og få frem styrken i salmene med bruk av få instrumenter – orgel (Iver Kleive), trompet (Ole Edvard Antonsen) og gitar (Terje Rypdal) – og sangstemmen som det bæ-rende element. Platen ble innspilt i Avaldsnes kirke på Karmøy. En annen gammel drøm gikk i opp-fyllelse året etter, da Sigvart laget konsertplate med Stavanger Symfoniorkester i ryggen. Laiv (1996) – tittelen, en humoristisk kommentar til den økende bruken av angloamerikanske ord i norsk dagligtale – inneholdt mange av hans beste sanger i nye og majestetiske arrangementer.

Dagsland debuterte som tekstforfatter på sitt tiende album, Fri, i 1998. Bjørn Nessjøe var produ-sent på albumet, som Dagsland hadde forberedt i tre år, og hvor artisten var mer utadvendt enn tidli-gere. Med seg på platen hadde han gitarist David Rhodes fra Peter Gabriels band, noe som også var med på å gi musikken ny spennvidde.

Etter ti album med norske tekster, overrasket Sigvart Dagsland i 2001 med å slå over til engelsk på Soul Ballads. Han hevdet, noe spøkefullt, at han hadde sagt det han ville si på norsk, og at han nå ville satse på mer oppstemt pop med større trøkk. Derfor var det naturlig å forsøke seg på engelsk. Produsenter var Bjørn Nessjøe og svensken George Wadenius.

Dagsland vendte tilbake til morsmålet på albumet Hjemmefra (1996), produsert av Gulleiv Wee. Dette var et personlig og stemningsfullt album, et slags musikalsk reisebrev som viste popartisten Dagsland på sitt mest allsidige. På CD-en Underlig frihet synger han for første gang duett med sin kone Karoline Krüger og låten deres «Ka e du redd for» oppnådde stor popularitet. I en karriere som strekker seg over 20 år, har Sigvart Dagsland solgt mer enn 250 000 plater bare i Norge. I tillegg til sine egne produksjoner, har han vært korist på et førtitalls plater med andre norske artister.

Kilder: Norsk pop- og rockleksikon / Vega Forlag / Bergenstrubaduren / NRK