Nederlands Orfeus

Da den blinde blokkfløytisten Jacob van Eyck døde i 1657, ble det ringt i tre samfulle timer fra domkirken i Utrecht. Han gikk under navnet "Nederlands Orfeus".

Handfluit

Blokkfløyte (fra forordet til van Eycks Fluitenlusthof)

Sint Jans kerk Utrecht

Sint Jans kerk. Parken som engang omga kirken var van Eycks konsertsal.

Foto: Halfdan Bleken

Jacob van Eyck var stor i sin samtid. En side av hans virksomhet var å spille på klokkespillene i sin hjemby Utrechts mange kirketårn, en annen at han underholdt spaserende borgere i en av byens parker mot fast betaling fra bykassen. Underholdningen besto av fremføring av improvisasjoner over kjente melodier fra samtiden. Idag ville vi kalt dem pop-låter.

Sexsymbol

Og van Eyck spilte sin kunstferdige og raffinerte musikk på sin lille sopranblokkfløyte; et av tidens mest populære instrumenter både blant amatører og profesjonelle, og i tillegg et symbol for den mannlige seksualitet i 1600-tallets maler- og dikterkunst. At van Eyck ikke er glemt idag, skyldes at en god del av spillet hans ble nedskrevet av folk som hørte ham. Musikken ble trykket i samlingen "Der Fluitenlusthof" - Fløyteparken - som kom ut i flere bind på 1640-tallet.

Trippel-CD

Jan M. Molenaer: Musiserende par (1629)

Jan M. Molenaer: Spillende par (1629) (utsnitt)

Den nederlandske blokkfløytisten Erik Bosgraaf har utgitt en trippel-CD med et utvalg av Jacob van Eycks lette, sexy underholdningsmusikk som viser en improvisatør som hverken skydde grove viser eller pietistiske salmer. Vi møter Bosgraaf for en diskusjon rundt både pietisme og blokkfløytespill på kafé i Utrecht.

Musikkantikk søndag 5. oktober kl. 16.03. Mandag 6. oktober kl. 20.30. NRK P2

Jacob van Eyck: der Fluitenlusthof

Tittelblad på van Eycks Fluitenlusthof (utgave fra 1654)