Hopp til innhold

Rossinis Reisen til Reims: "Obama-feber" anno 1825

Sprudlende forestilling fra selveste La Scala i Milano; Rossinis komiske opera "Reisen til Reims"

Reisen til Reims fra La Scala
Foto: presse

Gioachino Rossini (1792-1868): Fra høsten 1824 bodde Rossini i Paris; han var blitt sjef for det italienske operahuset i den franske hovedstaden, Théâtre des Italiens. Den regimetro Rossini skrev operaen "Reisen til Reims" i huj og hast (som alt annet han skrev, for øvrig) i anledning kroningen av den franske kongen Karl X (Charles X). Poenget med tittelen er at en rekke personer er på vei til den franske byen Reims - med den flotte katedralen - hvor alle franske konger ble kronet. Nå er dette en meget ustabil politisk periode i fransk historie, og monarkiet/keiserdømmet synger på siste eller nest siste verset, for endelig å gå under etter Den fransk-tyske krig og Pariserkommunen i 1871 .

Celebre gjester på vertshuset

Handlingen i Reisen til Reims er ikke akkurat dokumentarisk eller særlig sannsynlig for å si det forsiktig. Det meste utspiller seg i et hotell i den lille byen Plombières (nå Belgia) hvor vertskapet med Madame Cortese (Carmela Remigio, sopran) i spissen forbereder seg på innrykk fra et internasjonalt selskap på vei til kroningsfestlighetene i Reims. Den mest celebre gjesten er Corinna (Paricia Ciofi, sopran) som er en feiret romersk poet, særlig kjent for sin evne til å improvisere vers.

Pensjonerte baroner og glade enker

I Corinnas følge finner vi en foreldreløs gresk pike - et symbol på den greske frihetskampen- og adelsmannen Don Profondo (Nicola Ulivieri, bass), en elsker av den greske antikken. (Også et trekk ved den post-napoleonske tiden i Frankrike.) En engelsk oberst, Lord Sidney (Alistair Miles, bass) er kommet for å bivåne den storpolitiske hendelsen i Reims. Så finnes det en annen erketype innen komisk opera og senere operette, nemlig "den glade enke"; Grevinne di Foleville,( sopranen Annick Massis) er en ung enke som elsker mote og menn. Hun blir sterkt oppvartet av en ung, fransk offiser, Cavalier Belfiore (tenor selvsagt, sunget av Juan F. Gatell Abre). Og enkene er faktisk i flertall; en dypere stemme (kontraalten Daniela Barcellona) representerer en polsk enke som blir oppvartet av både en russisk grev; Conte di Lebenskof og en spansk sjøoffiser, Don Alvaro. Hva mangler nå, i dette internasjonale selskapet anno Europa 1825? - jo en tysker - og han finnes i form av en pensjonert baron (kan baroner virkelig pensjonere seg, tenker vi kanskje i dag). Men Barone di Trombonok er, ifølge librettoen til "Reisen til Reims" en eldre, pensjonert herre. Det er han som tar intitiativ til den store sekstetten hvor enhver nasjonalitet snatrer med sitt nebb.

Vittig men handlingsfattig

Hva gjør man i et vertshus på landet mens man venter på å komme videre til kroningsfesten i Reims? Helt realistisk ville man vel rett og slett snakket sammen, blitt kjent, kanskje utvekslet historier og meninger om dagens politiske situasjon. Man ville antagelig vært skjønt enige om at Frankrike trenger en samlende konge. En konge som burde arbeide for fred og fordragelighet over hele Europa...I dag er det en viss president (jeg tenker på Obama) man setter slike håp til, og idag drømmer vi om fred i hele verden. I Rossinis opera synger og danser man, i stedet for å diskutere. Men prinsippet er det samme - det går om internasjonal forbrødring med innslag av nasjonale sanger og tematikk. Rossinis helt spesielle evne til å samle sine sanglige tropper i store ensembler, viser seg i flere scener. Vi får stadige eksempler på det typiske Rossini-crescendoet - rask økning av tempo og intensitet, samt masse imponerende italiensk koloratur. I sentrum for alle løyene står den italienske poet-kvinnen, Corinna, hun som er så flink til å improvisere.

Librettist: Luigi Balocchi delvis basert på en roman av Mme de Stäel: "Corinne, ou L'Italie".

Forestilling fra La Scala-operaen 7. april 2009

Rollene:

Carmela Remigio, soprano, Madama Cortese
Patrizia Ciofi, soprano, Corinna
Nicola Ulivieri, bass, Don Profondo
Alastair Miles, bass, Lord Sidney
Annick Massis, soprano, Contessa di Folleville
Juan F. Gatell Abre, tenor, Cavalier Belfiore
Daniela Barcellona, contralto, Marchesa Melibea
Dmitry Korchak, tenor, Conte di Libenskof
Fabio Capitanucci, bass, Don Alvaro
Bruno Praticò, bass, Barone di Trombonok
Alessandro Guerzoni, Don Prudenzio
Enrico Iviglia, Don Luigino
Paola Gardina, Maddalena
Aurora Tirotta, Delia
Annamaria Popescu, Modestina
Filippo Polinelli, Antonio
Patrizio Saudelli, Zefirino
Fabrizio Mercurio, Gelsominio

Ensemble: La Scala Chorus
Orchestra: La Scala Orchestra
Conductor: Ottavio Dantone