NRK Meny
Normal

Ragnarok (2. og 3. akt)

Opplev Wagners mytiske historie bygget på nordisk Edda-diktning og det tyske heltediktet "Nibelungen-lied" med Den Norske Opera.

Richard Wagner
Foto: Maleri av Auguste Renoir

Den Norske Opera framførte lørdag 23. februar i år Richard Wagners opera ”Götterdämmerung” i Oslo Konserthus. Dermed var ble det satt sluttstrek for Den Norske Operas store prosjekt med å framføre Wagners ”Der Ring des Nibelungen” konsertant.

Wagner hentet det mytiske stoffet til sin egen libretto fra den nordiske Edda-diktningen og fra ”Nibelungen-lied” (tysk heltedikt fra ca. år 1100) og operaene er et gigantisk skjebnedrama hvor guder og mennesker kjemper om makt, rikdom og kjærlighet.

Den mektige ringen

Handlingen i ”Ring des Niebelungen” dreier rundt den magiske ringen som gjør eieren til verdens hersker.

Ringen er smidd av nibelungen Alberich, som har stjålet gullet fra elven Rhinen, der det ble voktet av Rhindøtrene.

En rekke mytiske skikkelser kjemper om ringen, blant andre guden Wotan. Kampen strekker seg gjennom generasjoner.

Helten Siegfried vinner ringen, slik Wotan ønsket, men han blir forrådt og drept.

Tilslutt er det valkyrien Brünnhilde – Siegfrieds elskede og Wotans datter – som gir ringen tilbake til Rhinen.

Prologen og første akt av ”Götterdämmerung” ble sendt i Lørdagsoperaen 26/4-08.

Andre akt:

Nibelungen Alberich kommer for å snakke med sin sønn Hagen for å oppmuntre ham i jakten på ringen.

Hagen tar det ille opp at faren setter ham under press, men han forsikrer at alt går etter planen. Ved daggry kommer Siegfried tilbake til Brünnhildes klippe. Han kommer seg unna noen nærgående spørsmål fra Gutrune om hans natt med Brünnhilde, og går for å forberede bryllupet mellom Gutrune og ham selv. Hagen kaller sammen nibelunghæren til krig, men forteller at dagen i dag kun skal vies fest og feiring. Han ber alle holde seg klar til å støtte den nye husfruen, Brünnhilde, dersom noe skulle gå galt.

Mennene hilser Gunther som kommer tilbake sammen med en motvillig og ulykkelig Brünnhilde. Når Siegfried og Gutrune blir ført fram som det andre brudeparet, forstår Brünnhilde først ikke hvorfor Siegfried ikke kjenner henne igjen, heller ikke hvorfor han har ringen på fingeren. Hun anklager ham for å være en løgner og en tyv, og når han sverger ved Hagens spyd at han aldri har kjent henne før, avviser hun rasende eden hans. Siegfried trekker seg tilbake sammen med Gutrune. Brünnhilde forstår fremdeles ikke Siegfrieds åpenbare forræderi. Når Hagen foreslår hevn for heltens løgn, avviser hun ham foraktelig, men hun røper at han har ett svakt punkt. Ryggen er den eneste delen av Siegfrieds kropp som ikke er dekket av hennes hellige runetegn. Hagen overbeviser Gunther om at Siegfried må dø som hevn for sin mened – de kan få det til å se ut som en jaktulykke for å formildne Gutrune. Han drar Brünnhilde inn i komplottet og når de tre fullfører sin pakt, drar bryllupsfølget forbi.

Tredje akt:

Rhindøtrene klager over gullet som er borte og ber fru Sol sende helten til dem. De blir bønnhørt når Siegfried, som er kommet bort fra jaktlaget sitt, dukker opp. De både smigrer ham og erter ham og får ham nesten til å gi fra seg ringen. Siegfrieds mot blir satt på prøve når de tre Rhindøtrene spår at han skal dø samme dag. De forlater ham og oppsøker en klok kvinne for å få hjelp til å få gullet tilbake. Hagen, Gunther og jaktlaget møter Siegfried igjen. Gunther er lite villig til å dele drikken som hans blodsbror byr ham. Hagen overtaler Siegfried til å fortelle historien om sin eventyrlige ungdom. Når Siegfried er kommet til det avgjørende punktet hvor han kunne forstå fuglesangen, hjelper Hagen på hukommelsen hans ved å gi ham motgiften til Gutrunes drikk. Siegfried fortsetter sin historie om hvordan han fant Brünnhilde og ble forelsket i henne. Midt i forundringen som oppstår når sannheten kommer for en dag, kjører Hagen spydet sitt i Siegfrieds rygg og dreper ham: ”Jeg har hevnet en mened”.

Gutrune, som ikke har fått sove har sett en mystisk kvinne nede ved Rhinens bredder. Hun lurer på om det var Brünnhilde hun så og hun undres også over hvorfor Siegfried ikke er kommet hjem. Hagen returnerer med Siegfrieds lik. Oppskaket over sin søsters sorg, forteller Gunther at Hagen er morderen. Hagen forsøker å ta Siegfrieds ring, dreper Gunther som vil stoppe ham, men blir hindret når Siegfrieds hånd løfter seg på magisk vis.

Brünnhilde har fått vite fra Rhindøtrene sannheten om Siegfrieds forbindelse med nibelungene og beordrer nå Hagens menn å bygge et likbål for helten. Hun krever å få ringen og setter den på sin egen finger. Deretter tenner hun bålet og rir på Grane inn i ilden. Når flammene slår opp flommer Rhinen over og Rhindøtrene henter ringen fra Brünnhilde. Hagen gjør et siste forsøk på å få tak i den, men drukner i de kraftige strømvirvlene. Flammene tenner det visnede verdenstreet Yggdrasil som nå ligger stablet rundt Valhall, der gudene nå venter på sitt endelikt.

Alberichs forbannelse over gullet har gått i oppfyllelse og Brünnhildes enestående offer for kjærligheten har frelst verden.

Rollebesetning:

Siegfried: Stephen Gould, tenor

Gunter: Trond Halstein Moe, baryton

Alberich: Marcus Jupither, bassbaryton

Hagen: Magne Fremmerlid, bass

Brünnhilde: Jane Eaglen, sopran

Gutrune: Edith Haller, sopran

Waltraute: Hege Høisæter, mezzosopran

1Norne: Elsa Susanna Dalsgaard, alt

2Norne: Ingebjørg Kosmo, mezzosopran

3Norne: Itziar Martinez Galdos, sopran

Woglinde: Torill Carlsen, sopran

Wellgunde: Ingebjørg Kosmo, mezzosopran

Flosshilde: Anna Einarsson, mezzosopran

Den Norske Operas kor og orkester

Dirigent: John Fiore

Opptak fra Oslo Konserthus 23/2-08.