Råd fra vaskekjelleren

Hør: Postkort fra livet Råd fra vaskelkjelleren

Dette postkortet er sendt inn av Jarle Viken, Haukeland

En gang når jeg var liten, veldig liten, tok mammo mi - meg og bror min med til by`n. Dette var ikke noe vi gjorde ofte.

Denne gangen, når jeg var veldig liten, reiste vi altså til by`n. Det var jul og alle julelysene var tent i gatene. For en liten gutt fra Unneland var det ett imponerende syn.

Den ekte julenissen

Etter at en del handel var unnagjort skulle vi gå til Kløverhuset, å besøke Kløvernissen, " den ekte julenissen. Jeg tror ikke vi tok heis opp til den etasjen der julenissen var, men det kjentes sånn ut for jeg kan ikke huske at jeg var nedpå trappetrinnene.

Når vi kom opp til julenissen var det mange andre unger og voksne som ventet på å få snakke med han. Alle stod forventningsfullt i kø. Og mens vi stod der i kø kunne jeg se på alle som stod der rundt meg. Små og store, " unge og gamle.

Og midt i køen såg jeg noe jeg aldri hadde sett før.

Rett foran meg stod noe fra en annen verden - i hvert fall fra ett annet land.

Et fremmed syn

2 små barn med mørk hud.

Rett foran meg i køen for å treffe julenissen stod 2 små negerbarn sammen med mammaen sin. I samme ærend som jeg og bror min og mammaen min.

Jeg stod lenge å såg, selv om jeg hadde lært at det ikke var fint å se lenge på folk. Men jeg hadde aldri sett noen med så mørk hud. Jeg hadde sett damer med hvite gensere som var ganske brune rundt påsketider, men dette var noe helt annet.

Farger små barn med mørk hud av?

Når jeg stod der å glodde begynte jeg å tenke, og av en eller annen grunn begynte jeg å lure: Farger små negebarn av?

Dere skjønner det at både jeg og bror min var hjemme med mammo før vi begynte på skolen. Når vi gikk rundt bena på mammo der hjemme kan det godt hende at hun har pratet halvt med seg selv og halvt med oss om at man ikke må blande farget og hvitt tøy sammen i en vask - for da farger det fargete tøyet av på det hvite.

I mitt lille barnehode ble nå denne visdommen fra vaskekjelleren blandet sammen med disse nye inntrykkene i Kløverhuset: Farger små negerbarn av? Jo mer jeg tenkte på dette, jo større ble behovet for å finne ut om dette var sant. Og som unger flest, både nå og da. Den eneste måten å finne ut noe var å prøve - prøve ut om de farget av.

Ja, de farger av!

Veldig, veldig forsiktig gikk jeg litt nærmere, rakte ut hånden og lot en finger komme forsiktig bort i hånden til en av barna med mørk hud.

Når jeg såg ned på fingeren min kunne jeg til min store overraskelse se at fingeren min var blitt brun. Små negerbarn farger faktisk av.

Etter at det første sjokket hadde lagt seg tok jeg fingeren opp til nesen - for å kjenne om fargen hadde en lukt.

Jeg husker ikke så mye av julenissen denne førjulsdagen på Kløverhuset, men jeg lærte 2 ting: Negerbarn farger av og fargen lukter sjokolade.

Forpliktelse til å lære

Det gikk en stund før jeg klarte å lære at små barn med mørk hud naturligvis ikke farger av, men at de, som jeg og deg, blir grisete på hendene av å spise sjokolade.

I en verden full av ufrihet, er vi så heldig å leve i ett land med frihet.

I Norge har vi en frihet som forplikter. En frihet som forplikter å lære gjennom hele livet.

Som liten gutt møtte jeg, på Kløverhuset, for aller første gang 2 små barn med en annen hudfarge enn jeg - og lærte at små barn med mørk hud ikke farger av.

Dette møtet har i ettertid alltid minnet meg på at min frihet forplikter meg å lære og bli kjent med det som er ukjent for meg.