Pionèr i prestekjole

Ingrid Bjerkås møtte motstand både innenfor og utenfor kirken da hun i 1961 ble Norges første kvinnelige prest.

Ingrid Bjerkås blir ordinert til prest.

I sin ordinasjonstale 19. mars ba Hamarbiskop Kristian Schjelderup Bjerkås om ikke å tape motet selv om hun i sin livsgjerning kom til å møte mye kritikk, uvilje, bevisst motstand og avvisning.

Programmet er ved Helene Freilem Klingberg og ble første gang sendt 20. september 1975. Tilrettelagt ved Arne Bakke.

Ingrid Bjerkås ordineres som prest

Ingrid Bjerkås ble Norges første kvinnelige prest, til tross for sterk motstand fra Menighetsfakultetet og fra kirkelig hold, deriblant et flertall av biskopene i Norge. 19. mars 1961 ble hun ordinert i Vang kirke av Hamar-biskopen Kristian Schjelderup. Foto: Scanpix

Motstand

Ordinasjonen ble ønsket velkommen fra de liberale, teologiske kretser, men skapte voldsom motstand fra konservativt kirkelig hold, spesielt fra Menighetsfakultetet. Seks av ni biskoper protesterte da Bjerkås fikk stillingen som sogneprest i Torsken og Berg på Ytre Senja. Kallet var lyst ut for tredje gang på rad uten at en mannlig søker hadde meldt seg. De seks biskopene offentliggjorde en erklæring der de påberopte seg retten til ikke å godta en kvinne som prest og oppmuntret alle prester og menighetsmedlemmer i landet til ikke å samarbeide med henne.


Intoleranse i kirken

Ingrid Bjerkås ordineres som prest

Før Bjerkås hadde det aldri vært noen kvinnelig prest i Den norske kirke, og hun møtte mye motstand før hun endelig, i april 1961, ble ordinert til sogneprest i Berg og Torsken prestegjeld på Senja. Her møter vi henne i et intervju fra 1965. Foto: Scanpix

I sin erklæring understreket de seks biskopene at de ikke kunne godta kvinnelig prestetjeneste fordi de følte seg bundet av Guds ord i Bibelen og Guds skaperordning. Bjerkås kunne ikke akseptere at kvinner skulle være mindre verdt enn menn bare for at mannen ble skapt før kvinnen. Hun kunne heller ikke finne noe sted i Bibelen hvor Jesus skulle ha uttalt seg mot kvinners forkynnelse og prestetjeneste. Hun syntes at erklæringen var det rene misfoster av en bibelfortolkning og oppfattet handlingen både som intolerant og lite kristelig.


Ytre Senja

Ingrid Bjerkås på arbeidsreise.

På sine arbeidsreiser ble sognepresten sjøvant. Båtturen fra den ene enden av prestegjeldet til den andre tok seks timer. Foto: Scanpix

Bjerkås, som var nesten 60 år da hun kom til Senja, hadde to sogn, sytten prekesteder og syv kirkegårder å betjene i et vidstrakt og værhardt distrikt i det ytterste havgapet.

Størsteparten av lokalbefolkningen ga henne en varmhjertet velkomst og støttet henne i hennes tjeneste, men hun kom ikke bare til venner. Ledende personer ved Menighetsfakultetet prøvde å motarbeide henne ved å sende brev til medlemmer i prestegjeldet med oppfordring om ikke å godta henne. Nittiseks medlemmer i menigheten nektet å anerkjenne henne som prest og krevde alternativ geistlig betjening, men da biskop Monrad Norderval i Nord-Hålogaland tillyste et møte mellom biskopen og eventuelle motstandere, kom det bare tre personer.


Veien til prestetjeneste


Det var tyskernes overfall på Norge i 1940 som førte Ingrid Bjerkås på veien til prestetjeneste. Hun følte at Gud ville at hun skulle leve for godhet og motarbeide krigen og umenneskeligheten. I 1942 forfattet hun et brev til Vidkun Quisling med beskjed om at han måtte trekke seg mens det ennå var tid og sørge for oppløsning av NS. Da hun ikke fikk noe svar sendte hun et nytt brev med samme budskap. Hun sendte også et brev til Terboven. Da fikk hun svar om at hennes mentale tilstand skulle kartlegges. NS-legen Hans Eng skrev en psykiatrisk rapport der han karakteriserte henne som ”jøssingismus psykopatica”, og før jul 1943 ble hun sendt til Grini og kom ikke hjem før et år senere.


Et sterkt kall


Bjerkås hadde under krigen fått et sterkt kall fra Gud. Etter krigen var hun opptatt av å samle kunnskaper og begynte å studere til teologisk embetseksamen. Da hun var ferdig i 1958, følte hun at hun var forpliktet til å bruke sin utdannelse til det den var ment å brukes til – presteembetet. Med sin prestegjerning brøytet hun en vanskelig vei for de kvinnelige prestene som skulle komme etterpå.

Hør Gjennombrudd for kvinnelige prester i Norge 14. mars på NRK Gull.