NRK Meny
Normal

Pianoet 300 år

Det består av 37 000 små deler og er blant de mest spilte instrumenter i verden. I år fyller pianoet 300 år.

flygel
Foto: Morten Brun

I 1708 presenterte italieneren Bartolomeo Cristofori en ny oppfinnelse. Han hadde bygget et tangentinstrument der små hammere banket på spente strenger i en klangkasse. Dette ga helt nye dynamiske muligheter i forhold til datidens tangentinstrument cembalo, der strengene ble klimpret.

- I Frankrike og Tyskland hadde folk prøvd å bygge et instrument med større dynamiske muligheter, men ingen fant ut hvordan de skulle gjøre det før Cristofori, forteller den amerikanske pianisten og musikkpedagogen David Duval. Han har skrevet boken "The art of the piano" om pianoets 300 år gamle historie.

- Cristoforis aller første piano spilte ikke sterkt, men det kunne klinge flytende legato, og med den karakteristiske dynamikken fra svakt til sterkt, mener Duval.

Bach og Mozart

Men musikerne begynte slett ikke å bruke det nye instrumentet umiddelbart.

- Musikere var vant med harpsichordets korte toner og terassedynamikk, og det tok tid før de tok i bruk pianoets legatomuligheter og jevne dynamikk. Selv Mozart spilte den første tiden på den etablerte måten uten legato, sier Duval.

- Den aller første pianist må sies å være Johann Christian Bach, Johann Sebastians sønn, også kalt London-Bach. Da han spilte på instrumentet i London ble folk gale, og solgte gjerne sin Stradivarius-fiolin for å få tak i et piano.

flygel

Slik ser et flygel ut innvendig i dag. Spente strenger hamres av filtkledde klosser i en klangkasse.

Foto: Morten Brun

Mozart ble også etterhvert en foregangsmann som spredde pianoets berømmelse.

- Mozart kan sies å være den andre pianisten, på den måten at han som komponist skrev inn og brukte pianoets muligheter, mener Duval. Pianoets viktige komponister var Mozart, Beethoven, Chopin og Liszt - de tilførte alle sin egen dimensjon til instrumentet.

Gamle prinsipper og endringer

- De er flere ting ved Cristofori første piano som er beholdt i dagens moderne utgaver, men mye har også skjedd, sier Duval. Det er innført jernramme og større toneomfang, og dagens instrumenter holder mye bedre på stemmingen enn de gamle, forteller Duval. - Cristoforis piano var mye lettere enn dagens, og nok ikke på samme måte et konsertinstrument, mener han.

Har pianoet fortsatt utviklingsmuligheter?

- Det vil aldri bli perfekt, og det er fortsatt lite klang i toppregisteret i forhold til i dybden. Det er som i et kor - du må ha mange sopraner for å hamle opp med få basser. Men man kan også bli flinkere til å utnytte de mulighetene som finnes i dag, f. eks. ved å bruke pedal for å skape klangvariasjoner, mener Duval.