Østfolds helleristninger

Helleristninger handler maktpolitikk, ikke fruktbarhet og religiøse symboler, sier arkeolog David Vogt. Bli med på vandring i Østfolds bronsealderlandskap.

Slik ser det 2500 år gamle ”P2-skipet” ut, hugget i stein i Østfolds bronsealderlandskap.
Foto: Øyvind Arntsen / NRK

I siste del av bronsealderen, omtrent 500 år før vår tidsregning, var landskapet ved Glommas munning preget av store beitemarker. I hele området fra Østfold til Bohuslän er det foreløpig oppdaget 2700 felt med bergkunst, og ifølge arkeolog og forfatter David Vogt er de aller fleste av dem slått inn i fjellet i en nokså kort periode. – På bakgrunn av motivtype, skip og krigere med samme type våpen og utrustning, så må det ha vært en intens produksjon av helleristninger innenfor et tidsrom på maks 200 år, sier David Vogt.

Betydelig dokumentasjon

Arkeolog David Vogt fra Kulturhistorisk Museum på helleristningsjakt i Onsøy ved Fredrikstad.

Arkeolog David Vogt fra Kulturhistorisk Museum på helleristningsjakt i Onsøy ved Fredrikstad.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

Han har nettopp gitt ut boken ”Østfolds helleristninger” på Universitetsforlaget, en 500 siders praktbok hvor samtlige av Østfolds 470 helleristningsfelt er dokumentert. I Østfold er bergkunsten veldig konsentrert og alltid knyttet til de store leirslettene, åkerlandskapet, som i bronsealderen var produksjonsområder for beitedyr. – Jeg tror disse enorme beiteområdene finansierte en krigerelite med sentrum syd for Bohuslän, sier David Vogt. Tidligere teorier knyttet til kosmologi, solens gang over himmelen og fruktbarhetskult er ikke god nok forklaring, sier han.

Krigskultur

Det 2500 år gamle ”P2-skipet” ble funnet her, i Østfolds bronsealderlandskap.

Det 2500 år gamle ”P2-skipet” ble funnet her, i Østfolds bronsealderlandskap.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

I sin nye bok argumenterer Vogt for at krigsutstyret man kan se på helleristningene må forstås helt konkret. – Vi kan kjenne igjen våpen, runde skjold , hjelmer med horn og sverd med vingeformede dopsko, pluss at krigerne gikk nakne i striden fra den keltiske krigskulturen i perioden fra ca 700 til 500 før Kristus, sier Vogt. I en intens periode, som kanskje bare var en eneste generasjon, ble det laget tusenvis av enkeltfigurer for å kontrollere de verdifulle beiteområdene.

Nye oppdagelser

Man må ha blikk for små detaljer. I mosen på dette fjellskjæret skjuler det seg både skip, figurer o

Man må ha blikk for små detaljer. I mosen på dette fjellskjæret skjuler det seg både skip, figurer og spiraler.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

– Når jernet kommer i bruk, stanser produksjonen av helleristninger ganske brått i begynnelsen av førromersk jernalder, sier arkeologen fra Kulturhistorisk museum, som har sin doktorgrad nettopp på Østfolds helleristninger. I Museum kan du også bli med på jakt etter nye helleristninger, og på en bergflate i Onsøy finner Vogt tydelige spor etter et skip som ikke tidligere er registrert. – Vi får kalle det ”P2-skipet”, sier Vogt.

Spennende historier i Museum, NRK P2, lørdag 4/2 kl. 16.03 og søndag 5/2 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.