Platen, som utgis av Norsk komponistforenings platemerke Aurora, har fått navn etter Cdens åpenbare hovedverk, Oiseaux Exotiques - Eksotiske fugler - av franske Olivier Messiaen. Forsvarets Musikkorps Vestlandet (FMKV) dirigeres av Peter Szilvay, og den intrikate klaverstemmen ivaretas av en av verdens fremste Messiaen-pianister, Håkon Austbø. I dette selskapet er den nesten umulig å ikke bli revet med.
Fine, fargerike fjær
Jeg vil ikke si at jeg får direkte lyst til å kakle med - og jeg gjør det selvsagt ikke heller. Men både ører og øyne "står på stilker" under lytting. For dette er et så billedskapende verk at man formerlig ser de ulike fjærkledte kreaturene foran seg. Det er dessuten klart og veldig nyansert spilt. Her finner vi en rekke arter - de tunge og bastante, de lette og lekne, de stolte som bruser med fjæra - og de sære, lmer gurglete typene.
Briljant Austbø i fuglenes rike
I klaverpartiets virtuose solokadenser møter vi fugler som kattespottfugl og bobolink. Hvordan jeg vet det? Ikke bare er Håkon Austbø en briljant pianist - han bedriver god prosa også. I det presist skrevne tekstheftet forteller han at Messiaen her på et lite kvarter lar oss møte totalt 46 ulike fuglearter - flere navngitte og at så mange som 11 kan høres på én gang i de "verste" tutti-partiene.
Eivind Buenes Topographics
Messiaens Oiseaux Exotique fra 1956 er hovedverket på platen. I tillegg finner vi to norsk samtidsverk. I det tosatsige Topographics av Eivind Buene er det slagverkeren Eirik Raude som briljerer med FMKV. Noen vil kanskje oppleve dette som et ganske krevende, atonalt verk, men om en gir seg hen til den lekre lyden av trommer mot blåsernes klangbrokker, så åpner døra seg til Buenes abstrakte landskap.
Musikk og moralsk ansvar?
Det siste verket er også norsk - Winds of Changes av Torstein Aagaard-Nilsen. Dette er et verk i fem satser og den andre heter Jobs Klage (Job's Lament) med henspilling på fortellingen om den av Herren plagede Job i Det gamle Testamentet. Aagaard-Nilsen holdt på med verket da terrorangrepet skjedde i september 2001. Han valgte å komponere oppå Bach-koralen "Ach Gott erhör mein Seufzen und Wehklagen" , for å illustrere tap av "godhet, uskyld og renhet" som det står i tekstheftet. Dette er godt håndverk,; effektiv bruk av Bach med tydelige, litt vonde brudd. Men problemet for meg blir denne "moraltanken" som pålegges musikken: Bach er god, ren, uskyldig - vår tids musikk er rå og ond, hvis man skal trekke den logiske konsekvens av programerklæringen. Men igjen gleder jeg meg over lekkert spill av Forsvarets Musikkorps Vestlandet mens jeg fortsetter å fundere over kunst og moral. Og har DU tanker omkring dette, send meg gjerne noen ord: nina.krohn@nrk.no
