- Kva språk brukte de på skulen? spør språkforskaren.
- Der snakka me berre engelsk, svarar amerikanske Edna Rude på klingande hallingmål.
Snakka kun norsk heime
89-åringen er tredjegenerasjona norskamerikanar, fødd og oppvaksen i Minnesota. Likevel kunne ho ikkje eit ord engelsk fyrste skuledag.
- I Midtvesten fann ein tidlegare store område med emigrantar frå Norge. Norsk var kvardagsspråket, ein hadde norske skular, og ein konfirmerte seg på norsk, fortel lingvist Janne Bondi Johannessen.
Slik er det ikkje i dag. Berre eit fåtal av dei aller eldste snakkar framleis norsk.
Kva skjedde? Kvifor snakka dei ikkje norsk med borna sine?
Me kjem attende til svaret, og til Edna Rude.
Fann ein eigen USA-dialekt
- Me trudde ikkje det skulle vere mykje norsk att, men me fann eit levande, flytande norsk!
Janne Bondi Johannessen og vitskapleg assistent Signe Laake er fulle av ferske inntrykk etter to veker i Midtvesten. Opdraget var å undersøke dialektvariasjonar i den amerikanske norsken.
Ei annonse i norskamerikanske tidsskrifter fekk kring 30 personar til å ta kontakt, og ein 3600 kilometer lang biltur seinare sat språkforskarane på mange timar med opptak og intervju.
- Me var innom 5 statar, og sjølv over dette enorme området fann me fleire fellestrekk enn skilnader i språket.
Bondi Johannessen fortel at både uttalen og ordforrådet var ganske likt. Til og med orda som var lånte frå engelsk var dei same overalt.
Travle, råden, kriken og ænti mi
- Å travle betyr å spasere. Verbet 'å gå, betyr å reise. Seier nokon 'eg gjekk til byen i går', så reiste dei til byen i går. Kanskje var det for langt å travle? seier Bondi Johannessen.
Engelske the river og the creek er blitt til røvern og kriken. Ein seier ikkje vegen, men råden. Titsjer og fild har erstatta orda lærar og åker.
Dessutan brukar ein gamle ord og uttrykk, som lauskar og skyldfolk i staden for ungkar og slektningar.
I tillegg var det få som beherska høge tal på norsk.
- Årstalet 2003 blei til 'two thousand and tre', fortel Signe Laake.
- Ord for slektskap utover den nære familien var òg vanskeleg. Tanta mi blei ænti mi, frå det engelske aunt.
Eit språk utan framtid
- Dei gamle i kyrkja vår forstår meg, men dei vil ikkje snakke norsk sjølv. Språket blir borte, seier Edna Rude i opptaket.
- Dette er eit døyande språk, fortel Bondi Johannessen.
Kun ein av norskamerikanane dei møtte lærte vidare norsken. Dei andre meinte borna ville tene på berre å kunne engelsk. No døyr norsken med dei.
Norskamerikanarane er nesten norskare enn oss nordmenn. Kvifor er dei ikkje stolte av språket?
- For mange var skulestart ei grusom oppleving. Alt skjedde på eit språk dei ikkje skjøna.
Bondi Johannessen samanliknar det som skjedde med den tidlegare norske minoritetspolitikken. Fornorskinga tok nesten knekken på samiske språk, amerikaniseringa tok knekken på emigrantnorsken.
- 80- og 90-åringane me intervjua voks opp i eit samfunn i endring. Dei norske skulane var borte.
Dei gamle norskamerikanarane ville gjere borna sine ei teneste. Snart lyt ein lytte til opptaka om ein vil høyre den norske emigrantdialekten.
Høyr meir i Språkteigen søndag klokka 09:30
Du finn òg
på , på og som .