Å høre radio via internett har skutt fart de siste årene. Etter som internettforbindelsene til folk flest både hjemme og på jobb blir stadig bedre blir det også stadig enklere å sende radiolyden "denne veien".
Radiolyd via datanettverk er en ny milepæl for et medium som har vist seg utrolig fleksibelt og anvendelig. Så lenge du er knyttet til et datanettverk spiller det ikke noen rolle hvor i verden du sitter. (Foto: Jens Sølvberg)
Å "sende" radio via internett er blitt enkelt og det medfører at vi via nettet kan høre all verdens radio. På nettet finnes det også muligheter til å "lage sin egen" stasjon, men de fleste nettradiolyttere foretrekker også de "vanlige" kanalene.
Nå finnes det også radioer/anlegg som en kan plugge rett inn i sin bredbåndforbindelse. Det betyr at en ikke trenger innom en PC for å høre nettradio. Dette betyr gjerne også at lydkvaliteten blir langt bedre enn via datamaskina og dens høytalere.
Nettradio en milepæl
Radiolyd via datanettverk er en ny milepæl for et medium som har vist seg utrolig fleksibelt og anvendelig. Det var oppdagelsen av radiobølgene som dannet bakgrunnen for radioen slik vi kjenner den i dag. Rundt 1900 var mange forskere opptatt av hvordan de kunne "henge på" lyd på disse bølgene, sende dem avgårde og fange dem inn igjen.
Å "sende" radio via internett er blitt enkelt og det medfører at vi via nettet kan høre all verdens radio. (Foto: Cathrine Dillner Hagen)
En radiobølge kan gå rundt jorda sju ganger på ett sekund. For å forsterke bølgene eller radiosignalene fant man først opp radiorøret og siden transistoren. Transistoren var radiorøret overlegent på nesten alle områder og er blitt kjerneelementet både i radioer, fjernsyn og innen all datateknologi. Transistoren gjorde apparatene små, billige og til masseprodukter.
Radioen lever
Mange trodde at TV-en skulle ta knekken på radioen, men den lett transportable radioen som vi kan ha med oss overalt har overlevd og klart seg svært så godt. Med tradisjonell formidling av radiosignalet via lufta har norsk radio i hovedsak kunne høres i Norge, svensk i Sverige, dansk i Danmark og så videre.
FM-signalet har ikke all verdens rekkevidde og de enkelte land har derfor naturlig nok konsentrert seg om å lage et sendenett som dekker det enkelte land. Derfor kan du for eksempel høre NRK P1 så å si alle steder i Norge, men beveger du deg utenfor landets grenser skal du ikke langt før signalet er borte.
Internettradio har ikke denne begrensingen. Så lenge du er knyttet til et datanettverk spiller det ikke noen rolle hvor i verden du sitter. Ikke minst utenlandsnordmenn har oppdaget dette. Derfor sitter ikke Nitime-lytterne lenger bare på Vinstra, Bøler og Lyngseidet, det sitter også noen i Miami, Glasgow og Kuala Lumpur.
Ny generasjon nettradio
Selvsagt er ikke antallet Nitime-lyttere i Kuala Lumpur særlig stort. Men antallet utenlandsnordmenn øker stadig og for dem er internett og nettradio et verktøy for å holde kontakten med Norge en helt annen enn muligheten folk som oppholdt seg annerledes for bare noen år siden.
Og mange av de som bor på Vinstra, Bøler eller Lyngseidet velger også etter hvert å lytte til radio via nettet. Nettradiolyttinga øker jevnt og trutt og i løpet av en vanlig dag er det allerede flere titusen som benytter seg av NRKs nettradio.
Til våren lanserer NRK en helt ny nettradio. Den vil inneholde en rekke nye funksjoner. For eksempel gi brukerne en rekke tilleggsinformasjoner om den kanalen og det programmet de lytter til og ikke minst gi brukerne anledning til å høre igjen programmer som har gått de siste tre ukene.
- Nettet er fantastisk og når vi kobler radio og nett sammen på en helt ny måte gir dette muligheter vi tror svært mange vil sette pris på. Gled dere til den nye nettradioen, sier radiosjef Nils Heldal i NRK.