Naturens kollossalmuseum

Naturens kolossalmuseum

”Et naturens kollossalmuseum for helleristninger” kalte overrettssakfører Kristian Bing sin artikkel i tidsskriftet Oldtiden i 1912. Det var første gang dette særpregede natur- og kulturlandskapet med de spesielle helleristningene ble beskrevet. Uten vei og inneklemt mellom urer og stupbratte fjellsider ligger Vingen innerst i en sydvestvendt fjord som åpner rett ut i havet. Landskapet domineres av den 900 meter høye fjelltoppen Hornelen, sterkt vekslende vær, en lang ur og en foss som stuper ut i bunnen av pollen. - Hele dette landskapet er besjelet på et vis, sier arkeolog Trond Klungseth Lødøen fra Universitetet i Bergen.

Steinalderristningene på Vingen

Sammen med mange andre forskere har han arbeidet de siste tjue årene med å registrere og undersøke de mer enn 2200 figurene av skjelettmennesker, hjortedyr og dyrehodestaver som finnes rundt hele Vingepollen. – I en periode på 900 år, som starter for omtrent sju tusen år før vår tidsregning, har Vingen vært et rituelt sted for steinaldermenneskene , sier Lødøen. – Antakelig var bosettingsområdet et stykke unna, kanskje ved Skatestraumen som hadde rike fangstmuligheter. Men Vingen var stedet menneskene søkte til for rituelle handlinger. Og hva de gjorde, hva menneskefigurer og stavene med dyrehoder forteller oss om hvilke forestillinger de hadde om livet i denne verden og overgangen til underverdenen, til gjenfødelse, død og livet etter dette, - vel det får vi vel aldri sikkert vite. –Men bit for bit kommer vi litt nærmere når vi studerer funn og figurer, sier Lødøen.

Unike funn

I tillegg til det høye antallet ristninger, både på fjellflater og på løse steiner, i ura og i det frittliggende sentralområdet er det også funnet et eksemplar av en steinmeisel. – Det er svært få slike redskaper i funn fra andre steder i Norge og vi tror kunstneren har holdt den spisse diabas-steinen inn mot fjellet og brukt en klubbe av gevir eller tre for å prikkhugge figurene. Størrelsen på spissen stemmer med bredden på hoggemerkene, sier Lødøen. På Vingen er det også funnet noen få tufter, rester etter bosetting i steinalderen. – Kanskje kan det være selve ristningskunstneren som har bodd der mens han oppholdt seg på Vingen for seremonier, sier Lødøen. Sammen med professor emerita Gro Mandt har Lødøen nettopp gitt ut et praktverk av en bok på Akademika Forlag hvor helleristningene i Vingen blir nøye gjennomgått. Boken heter ” Vingen – et naturens kollossalmuseum for helleristninger”.

Spennende historie i Museum, NRK P2, lørdag 24/11 kl. 16.03, og påfølgende søndag kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.