Det var Nansen som innførte dette spesielle passet, som var et internasjonalt anerkjent identitetsbevis. Det var det første godkjente reisedokumentet for statsløse flyktninger, og det ble etter hvert akseptert av mer enn 50 land. Det ble utstedt 450 000 slike pass, og for dette arbeidet fikk Nansenkontoret fredsprisen i 1938. Dette kontoret videreførte arbeidet til Nansen etter hans død i 1930.
NRK Gulls Arne Bakke har tilrettelagt dette programmet om humanisten Fridtjof Nansen:
Et enormt hjelpearbeid
I 1922 fikk også Nansen selv fredsprisen for det humanitære engasjementet sitt. Som Norges representant i Folkeforbundet, og etter hvert også som Høykommissær for Flyktninger arbeidet han blant annet med å få sendt hjem om lag 450 000 krigsfanger fra 26 land. Han satte i gang et enormt apparat for å redde mange millioner mennesker som var truet av hungersnød i Russland og flere andre land i Øst-Europa. Utover i 1920-åra jobbet han mest med å skaffe hjelp til flyktninger i Armenia. Nansens sønn, Odd Nansen, overtok det humanitære engasjementet etter farens død, og startet Nansenhjelpen i 1936.