Musikalsk elektrosjokk

Next to Normal, premiere 3. sept. 2010 på Det Norske Teatret

Tekst: Brian Yorkey
Musikk: Tom Kitt
Oversatt av Odd W. Surén og Ola Bø
Regi: Svein Sturla Hungnes
Scenografi: Even Børsum
Musikalsk ansvar: Atle Halstensen
Kapellmester: Svenn Erik Kristoffersen
Medvirkende: Heidi Gjermundsen Broch
Jon Bleiklie Devik
Frank Kjosås
Charlotte Frogner
Thomas Bye
Lasse Kolsrud

Vi suges inn i den amerikanske familien, som kunne vært norsk, og som sliter med depresjoner og spøkelser fra fortiden. Behandlingen er piller og elektrosjokk.

Det slutter med samlivsbrudd, og det er en kompromissløs fremstilling uten særlig skjønnmaling. Bare en optimistisk finale virker påklistret.

Det er tempo og høy temperatur fra første scene med sin parodi på en hysterisk vellykket familie. Men så blir sprekkene i tilværelsen større og større. Fortellingen er episodisk, men hele tiden med intenst driv.

Tett

Seks personer på scenen og syv musikere på et galleri over scenen knytter sammen en tett produksjon, regissert av Svein Sturla Hungnes.

Den kalles rockemusikal, og mange av sangene minner om stilen i ”Hair” med sitt solide rytmekomp. Men det er også roligere ballader og mer illustrerende teatermusikk.

Musikken og sangene renner gjennom hele forestillingen. Sangene er ikke utdypende og hvilepauser, men fortsetter handlingen videre.

Rockeopera

Det er ikke mange fengende melodier i tradisjonell stil, men det komplekse tonespråket gir en rastløshet som kler handlingen. Det er så få talte replikker at man like gjerne kan kalle dette en rockeopera.

Tekstene sitter godt, og i bakgrunnen for en så sterk teatral og musikalsk helhet spøker musikalveteranen Sondheim.

En fiolin og en cello gir variasjon i klangbildet sammen med rockebandet, og musikerne har mange raffinerte partier å henge fingrene i, noe kapellmester Svenn Erik Kristoffersen styrer med glans.

Priser

Komponisten Tom Kitt er et relativt ubeskrevet blad og fikk stor suksess og priser for ”Next to Normal” sammen med sin studiekamerat Brian Yorkey som har skrevet teksten.

De var begge begeistret til stede på premieren, og komponisten fortalte at den norske arrangøren Atle Halstensen hadde gjort noen få forbedringer, men at lydbildet i Oslo og New York er ganske likt.

Kraftprestasjon

I sentrum står Heidi Gjermundsen Broch som den ustabile moren som må si ja eller nei til elektrosjokk og medisinering. Etter mange store hovedroller i musikkteatret de siste årene seirer hun også denne gangen med sterk scenisk innlevelse og nydelige sangprestasjoner.

En kraftprestasjon står også Frank Kjosås for som den høyst levende vrangforestillingen om en avdød sønn. Også de fire andre på scenen i dette kammerspillet griper oss, ikke minst datteren Charlotte Frogner og familiefaren Jon Bleiklie Devik, som har mye å stri med.

Engelsk tittel

Forestillingen har vært en suksess på Broadway, og Det Norske Teatret har en lang tradisjon for å være raske til å hente hjem internasjonale nyheter.

Men det er litt pussig at det teatret som er mest språkbevisst her i landet ikke oversetter tittelen fra engelsk til norsk. I en av sangene forstår vi tittelen bedre: ”Nesten vanleg”.

Unormal forestilling

”Next to Normal” er en svært unormal forestilling. Etter storslagne produksjoner og kopier på norske scener av etablerte suksesser som ”Sound of Music” og ”Les Miserables” og desslike er det befriende med en så original satsing, fri for glamorøse dansescener.

En slik forenklet og seriøs produksjon bidrar til å fornye musikalen og denne gang med et aktuelt og hardtslående budskap.