NRK Meny
Normal

Einangsteienen

”Gudagastir” – Guds gjest – het den første som skrev runer i Norge. Det skjedde en gang på 300-tallet, og Museum tar deg med til stedet det skjedde.

Einangsteinen
Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

Hvorfor begynte de germanske folkestammene å skrive runer ? På 300-tallet inn i vår tidsregning kunne mange både lese og skrive latinske bokstaver slik de hadde lært i Romerriket .

Innskriften er vanskelig å tolke.

Innskriften er vanskelig å tolke.

Foto: Runearkivet

Og hvorfor blir det nye, urnordiske skriftspråket så likt utformet i de første århundrene etter Kristus ? Talemålet må ha vært forskjellig fra Vestlandet til Jylland, men skriftspråket og ”alfabetet”, den 24 tegn store Futharken, som var fonetiske lydtegn, var lik i hele Norden.

Og hva skriver de aller første, runekyndige? Korte og konsise beskjeder, sier runeforsker Terje Spurkeland. Selv om ordet ”runer” betyr ”mysterier”, ble skriftspråket brukt til kommunikasjon, ikke magi, mener Spurkland.

Jahn Bøhre Jahnsen og Terje Spurkland foran Einangsteinen på Garbergfeltet i Valdres

Jahn Bøhre Jahnsen og Terje Spurkland foran Einangsteinen på Garbergfeltet i Valdres

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

I et flere kilometer langt gravfelt fra jernalderen, Gardbergfeltet i Vestre Slidre, står den aller eldste runesteinen i hele verden, på samme sted som den opprinnelig ble satt opp. Hit kom en mann på 300-tallet og skrev følgende setning : Jeg, Gudgjest, malte disse runene”. (Ek Gudagastir runo fahido). Fahido, som betyr å male, (ikke hugge) er preteritum av Faihan, et svakt verb. For i den første ”grammatikken” var det både sterke og svake verb.

Museum gir deg spennende historie i NRK P2, lørdag 20/2 kl. 16.03 og søndag 21/2 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.

Hør Museum i nettradio

Hør P2 i Nettradio

Valdres folkemuseum