En gang var Kongsberg Norges nest største by og hadde landets første universitet. Nå har Bergverksmuseet i sølvbyen fått full uttelling i regjeringens krisepakke og skal bygge nytt museum til 100 millioner.
Etter Myntgata kommer Hyttegata, og like nedenfor ligger fossen i Kongsberg. Kanskje ikke så lett å skjønne i dag, men en gang var dette en av Norges viktigste gater. Her lå den Kongelige Mynt allerede i 1686, og litt lenger nede i gata lå smeltehytta til Kongsberg Sølvverk.
– Det er alt for mye vekt på bondehistorie i Norge, sier direktør Liv Håskoll Haugen ved Norsk Bergverksmuseum.
Foto: Øyvind Arntsen / NRKSlik var det i 330 år, helt til gruvene ble stengt i 1958. I dag er Mynten solgt til et finsk, privat selskap, og Norges Bank har tatt med seg mye av myntsamlingen sin til Oslo. Liv Håskoll Haugen har kjempet i 11 år for at industrihistorien på Kongsberg skal få den oppmerksomhet den fortjener.
Denne uken blir Haugen pensjonist, men siste dag på jobben er overlevering av store byggeplaner til kulturministeren. I januar fikk Bergverksmuseet klarsignal til prosjekteringen av et nytt museum og sikringsbygg til 100 millioner kroner.
Myntsamling på vei mot Kongsberg.
Foto: colourbox.comOslo Lufthavn har akseptert å ”levere tilbake” en stor 1700-talls bygning og myntsamlingen til Norges Bank er på vei tilbake. Pluss at den store trebygningen på Kongsberg Torv, hvor Norges første universitet ble etablert i 1811, - før Kristianiamafiaen fikk flyttet det til Oslo, som Haugen sier, er under full restaurering.
I Museum forteller Liv Håskoll Haugen om hvorfor Kongsberg må bli stedet for et nytt , nasjonalt museum for norsk industrihistorie.
Museum, NRK P2, lørdag 28/2 kl. 16.03 og søndag 1/3 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.
