På 1100-tallet ble cistercienserne den helt dominerende munkeordenen i Europa. Fra klosteret i Citaux i Frankrike spredte den nye bevegelsen seg raskt, med mange hundre ”filialer”. – Det var som et opprør, en bevegelse som søkte enkelhet og fromhet, slik den opprinnelige Benedikts regel var ment, sier forfatter, teolog og idéhistoriker Karl Gervin.I Museum tar Gervin deg med til middelalderruinene ved Munkeby og Tautra og forteller om cisterciensernes historie i Norge. – Nonneseter og Lyse kloster i Bergen, Hovedøya i Oslo og Munkeby og Tautra ved Levanger var store og viktige klostre i Norge , sier Gervin, som også har skrevet boken ”Klostrene ved verdens ende”.
har avlagt taushetsløfte og i deres klostre snakkes det så lite som mulig. Døgnet deles inn i tidebønner, som starter midt på natten og følger solens gang. Bønn og arbeid, Ora et labora er deres valgspråk – Men vi er også mennesker, sier broder Joël, som åpner dørene for Museum på Munkeby Mariakloster. Du får komme inn og høre de fire brødrene fortelle om hvordan de har tatt opp arven etter middelalderens munker og i 2009 etablerte et nytt kloster på Munkeby, bare halvannen kilometer fra ruinene. – Vi forsøker å leve i det samfunnet vi er en del av, selv om mange nordmenn sikkert ikke vet hva munker gjør, sier bror Joël.
– Men vi har internett, e-post og
, vi lager ost for salg og går i butikken for å kjøpe strøsand når det er glatt, sier han. Brødrene i Munkeby forteller også om hvordan de bruker en stein fra ruinene, en gave fra Fortidminneforeningen, som en viktig påminnelse om deres historie. Bror Joël viser også fram Munkebys relikviegjemme, med en ryggvirvel fra , en av Citauxs grunnleggere. – det er ikke magi, men en påminnelse for oss om oppstandelsen og våre røtter, sier brødrene på Munkeby.Spennende historier får du i Museum, NRK P2, lørdag 7.januar kl. 16.03 og påfølgende søndag kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.