Møtet på veien

Det som skjedde var at jeg ble forelsket, dette ble altoppslukende og alvorlig.

Smerte
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Avsender for dette postkortet kaller seg Nusse.

Er ei dame på snart 52 år, og sliter virkelig med dette oppskrytte livet vi lever. For snart to år siden hadde jeg gjort mange forberedelser for å "reise hjem". Men ble fanget opp av familien og lege. Jeg ble sendt til psykiatrisk sykehus, og var innlagt 5 uker.

Jeg sliter enda, men prøver å tenke på at jeg har vel en oppgave å fullføre her, noe mer som skal læres og erfares. Har gitt livet et sjanse, så får vi se hva som skjer.

Det som skjedde med meg var at jeg ble forelsket, dette ble så altoppslukende og alvorlig, da det ikke var gjensidig. Det fikk det store konsekvenser.

Jeg satt en natt å skulle skrive et brev til den utvalgte, men fikk ikke dette til, men det ble et dikt. og det ble skrevet på utrolig kort tid, nesten som det ble kanalisert til meg. Dette er min historie, og diktet forteteller det meste. Håper at det kan bli satt melodi til diktet, da blir det liksom lettere å huske når man kan synge det.

Mvh.
Nusse

Møtet på veien

Vi møttes, og jorden bevra og sitra
Vi delte tanker som vi trodde vi hadde mista.
Det oppsto noe helt spesielt mellom oss, Som til slutt skulle bli mitt tunge kors.

Møtet vi hadde brakte himmelen ned.
Kroppene våres smeltet sammen til en.
Nu er sorgen den som går med meg
Sammen med håpet om et liv med deg

Du sa jeg åpnet opp til livet for deg,
trodde det skulle inkludere meg.
Men du skal gå din egen vei, sier du,
hvilken vei er det ment jeg skal gå nu?

Som en skorpion holdt du meg fast,
Ga meg et bitt som var så giftig.
Løste deg fri fra ansvar og last,
Og sa ditt eget liv er det som er viktig.

Så slapp du meg løs
Til min sakte død

Hele min verden er blitt forandret
Hjem og familie er smadret
Etter det spesielle møtet med oss
Som nu er blitt mitt tunge kors.

Du går livet i møte, åpent og fritt
Tok det du trengte til din ferd.
Jeg søker å finne mening med det som er gitt Finne noe som er noe verd.

Men tro ikke jeg angrer noen ting,
Jeg elsker deg, noe jeg alltid vil.
Håper bare livet og veien du skal gå,
Skal gi deg alt du ønsker og håper på.

I ensomhet jeg sitter her nå,
Alene videre i livet må jeg vel gå.
Håpet om kjærlighet etter et møte
Gjorde at livet jeg trodde så på, døde.

Savnet og lengselen etter deg,
vil bli mitt følge,
du vet hvor du finner kjærlighet og lykken for oss begge,
om du veien hit til meg skulle velge.