NRK Meny
Normal

Min tur til Uganda

Sammen med folket fikk jeg oppleve deres liv på nært hold, istedet for å sitte på et hotell i de rike områdene.

Arbeidene kvinner i Kampala, Uganda
Foto: WALTER ASTRADA / AFP

Avsender for dette postkortet er Jan Tore Arnseth fra Oslo.

For drøyt et år siden reiste jeg sammen med min kjære til Uganda som er hennes hjemland. Et fattig folk men rikt på kjærlighet.

Jeg var så heldig å få være sammen med folket og å få oppleve deres liv på nært hold istedet for å sitte på et hotell i de rike områdene.

Sammen på gulvet

Jeg fikk sitte sammen med dem å spise i et hus med to små rom uten innlagt vann. En kjele med vann og et fat ble sendt rundt for at vi skulle vaske hendene først og også etter måltidet. Deretter ble maten servert, matuke (en kokebanan som smakte nesten som potet) og fårekjøtt med saus.

Et deilig måltid, veltilberedt og smakfullt tilberedt over en kullbrenner utenfor. Som gjest fikk jeg en gaffel å spise med, men de fleste spiste med fingrene og vi måtte tildels spise etter verandre fordi det ikkevar nok tallerkener til så mange.

Ærefullt

At jeg tok imot å spise sammen med dem og den maten de hadde laget ble sett på som en ære for dem, det var vanlig at turistene avslo. Etterpå satt vi lenge å pratet sammen og jeg tok bilder av dem, det ble sett på som en begivenhet.

Jeg fikk den ære og tillit å få et lite barn på fanget. Alle barna flokket seg omkring meg for å se på hudfargen min og for å se om huden min var som deres. Denne dagen var den lykkeligste dagen min på mange år.