Min mor. Ja hva kan man si om henne? Jo, hun er som en blomsterløk. Hun lever etter årstidene.
Vinteren går hun i dvale og stotrer rundt med pigger. Snø og is passer henne dårlig.
Hun lever der i sin løk, drømmer seg bort i hageprogram og hageblader.
Mot vår
Påsken, krokus og gule påskeliljer titter frem. Min mor begynner å spire. Frem på kjøkkenbenken kommer Fuskia og Granium. Og hun sier som hun gjør hver vår.
- I år skal jeg ikke ha så mange planter.
I april kommer frøposer og knoller kommer inn døra.
Mai, kjøkkenbenken har blitt et drivhus. Min mor har virkelig begynt å spire. Sekker med kukompost og blomsterjord er på plass.
Juni, det spirer i potter og bed. Min mor har fått fingrene i jorden. Juli og august, det eksploderer i farger og dufter. Og min mor er i full blomst.
Mot høst
Høsten kommer, stauder klippes ned og knoller graves opp for å hvile. Fuskia og Granium blir tatt inn, for å gå tilbake til sine røtter. Min mor begynner å bli sliten. Der hun graver ned sine småløker. Så kryper hun inn i sin egen. Tiden har kommet, for å hvile og drømme.
Ja, min mor er som en blomsterløk. Hun lever etter årstidene.
Avsender for dette postkortet Marianne Olsen er fra Skien.
