Avsender for dette postkortet er Liv Grytnes fra Horten.
Jeg kommer til bestemor og bestefar, de bor på en liten gård. Året er 1963. Bestefar er pastor i en frimenighet, det er ganske strengt og konservativt der, men også trygt.
Duften av sommer
Det er en rød låve der, en skrå gressbakke gjør tjeneste som låvebru på den ene siden av låven og kun en mindre gressbakke fører opp til dørene på baksiden av låven. Vi kan gå ut og inn på begge sider av låven og det lukter deilig tørt høy der inne.
I den venstre siden er det et stort rom som kalles "dukkestuen", der kan vi leke og more oss. Det er til og med en huske som henger fra taket innendørs. Når vi kommer på besøk går vi til låven, etter å ha hilst på kaninene som henger i bur ute på låveveggen.
Solen skinner og frihetsfølelsen jeg kjenner er egentlig ikke til å beskrive. Pusten går lett og det oppstår en ubetalelig fryd i brystet.
De lille røde
Bak låven venter sommerens beste og største opplevelse. Vi setter oss på huk, rusker litt i gresset, leter og kjenner lukten. Hvor er de? Jo! Der er ett, et til og et til, og mange mange flere. Modne, røde og fristende markjordbær.
Vi plukker dem, trer dem på strå, smaker og lukter. Dette er sommer i kontrast til Mariesgate i Oslo, dette er som en helt annen verden. Dette er barndomslykke.
Vi reiser oss, springer rundt låven så kjolene flagrer over den grønne plenen og inn på kjøkkenet til bestemor. Hun er ikke der, hun er ute å røkter biene så vi springer ut igjen og setter oss tett sammen ved husveggen.
Gode minner
Jordbæra spiser vi fra strå og ser på bestemor med birøkterutsyr ved bikubene i utkanten av plenen. Det ryker der nede ved bestemor og livet er herlig!
Når bestemor kommer ut av sløret, spiser vi deilige brødskiver sammen med henne mens praten går om ett og alt. Bestemor er liten av vekst men stor i sinn. Senere i livet har minnene ofte blitt kilde til livslyst og fornyet gnist.
