Opptil 30 000 tilreisende fiskere og tusenvis av løsarbeidere skapte et livlig folkeliv under Lofotfisket.
Håp i hengende snøre
Programleder Svein-Arne Gregersen snakket i 1978 med den erfarne fiskeren Arthur Johansen, som i mange år hadde vært med på Lofotfiske. Programmet er det femte i serien som ble kalt Lofotprogrammene.
LYTT:
Fiskerens kone
I 1982 snakket Anne Severinsen med fiskerkonene som jobbet like hardt selv om mannen var borte fra hjemmet.
LYTT:
Lofotferda
Det var mye som skulle ordnes før mennene kunne dra på Lofotfiske, og det var mye overtro involvert i forberedelsene. I 1967 skrev Edvard Ruud et kåseri om nettopp disse forberedelsene til fisket.
LYTT:
Kokkeglunten personlig
Guttene langs kysten var enig om en ting: ” man var ikke kar før man hadde vært på Lofotfiske”. Roald Storå var nykonfirmert da han for første gang var med som kokkegutt for ti mann i tre måneder. Det var hardt slit og lange dager, men gode historier ble det av oppholdet. Sendt i 1974.
LYTT:
Fesken i land
Et av programmene i serien om Lofoten som ble laget i 1978 handlet om hva som skjedde med fisken etter at den kom på land. Disse programmene var de første som ble laget som stereoproduksjon i NRK Nordland.
LYTT:
I riktig gamle dager
Carl Bertheussen skrev i 1946 et kåseri som fikk navnet "Gammeldags Lofotfiske".
LYTT:
Oslo 17. april 1959: Erik Bye intervjuer skårungen Viggo Larsen fra Tengelfjord i Lofoten.
Foto: NTB / SCANPIXLofotprogrammene
I 1978 ble det laget en populær serie med temaer fra Lofotfisket. Programlederne Svein- Arne Gregersen og Erik Berg Hansen møtte mange interessante og spennende mennesker på deres reise inn i det historierike fiskerlandskapet.
LYTT:
Møte med en skårunge
Skårunge var tittelen du fikk når det var første gang en gutt var med på fiske. Viggo Larsen var bare 15 år gammel da han ble med faren sin på Lofotfiske. Det var i 1959 og Erik Bye inviterte gutten ned til Oslo til en liten prat i sjøfartsprogrammet Vi går ombord.
LYTT:
Sluttoversikten
I slutten av fisket ble all informasjon om fiske samlet sammen, og en rapport ble framlagt. Olaf Johnsen hadde ansvaret for å formidle sluttrapporten for årets Lofotfiske i 1946.
LYTT:
En folkefest
En stor del av den mannlige befolkningen langs kysten har i uminnelige tider reist til Lofoten under skreifiske. Her møttes væreieren og fiskeren, kapitalistisk stordrift og snørefiske, fiskekjøper og fiskeselger, bispen fra Tromsø og ukonfirmerte gutter, urmakere, brennevinsselgere, musikanter, prostituerte, fotografer, spiseverter, fiskehodekjøpere, kokker og handlende.
Gløtt fra Lofoten
Fisker Gunnar Bendigtsen forteller om hvordan Lofoten forandrer seg fra en plass hvor tettstedene rivaliserer vennskapelig med hverandre, til en arena for verdens største skreifiske.
LYTT:
Kvinnene satt igjen
Tre måneder hver eneste vinter satt mange kvinner alene i husene sine med ansvar for barn og dyr. Mennene deres var fiskere, og var ute på Lofothavet og fisket skrei. Hans J. Birkrem intervjuet i 1952 de som satt hjemme og ventet.
LYTT:
Lofotfiske i 1920.
Foto: ukjent / SCANPIXTolket gjennom kunst
I 1978 kom det en populær programserie med tittelen "Lofotprogrammene". Et av temaene skildret lofotfisket gjennom malerkunst, musikk og litteratur. Programlederne var Svein-Arne Gregersen og Erik Berg Hansen.
LYTT:
Lofotfiske i gamle dager
Carl Bertheussen kåserte i 1949 om hvordan Lofotfiskerne hadde det på 1880-tallet. Mange gikk med de samme klærne i ukevis, og vasking av kropp og antrekk forekom ikke så altfor ofte. Bertheussen siterte også et brev fra en Lofotfisker til hans kjære som satt hjemme og ventet på ham, brevet var datert 1860.
LYTT:
