Da 1968 ble '68.

Det hadde ulmet lenge, og ikke bare i Paris, men i studentmiljøer over hele Europa og i USA. Likevel er det de voldsomme maidagene i Paris som ble utløsende for, og symbolet på, begrepet ”1968”.

22. marsbevegelsen

Radikale studenter ved Nanterre-universitetet hadde dannet 22. marsbevegelsen under ledelse av Daniel Cohn-Bendit. Bevegelsen proklamerte at undervisningen ved universitetet skulle innstilles, og at man i stedet skulle bruke en dag på å debattere ”den anti-imperialistiske kampen, studentenes og arbeidernes kamp i folkedemokratiene, universitetet og det kritiske universitetet”. Universitetet ble stengt av myndighetene, studentene forflyttet seg til Sorbonne-universitetet som etter hvert også ble stengt, og opprøret forflyttet seg videre ut i Latinerkvarteret.

Hør programmet: 1968: mai-opprøret i Paris. fra 1975 med blant annet opptak fra gatekampene i Paris. Programmet er ved Gøril Strømholm og Trine Lind.

Gatekamper

Selve opprøret ble utløst 2. mai da kontoret til filologenes studentorganisasjon på Sorbonne-universitetet ble satt i brann av den ekstreme høyrebevegelsen Occident. Det kom til studentaksjoner på universitetsområdet som etter hvert flyttet seg ut i gatene. Det hele toppet seg natt til 10. mai, ”barrikadenatten”, med voldsomme gatekamper mellom politi og studenter og flere hundre ble skadet på begge sider.

Se video: Student-uro i Paris

I dagene som fulgte var det store massedemonstrasjoner i gatene mot regimet. President Charles De Gaulle ble svekket og måtte gå av i april 1969.

Arbeidere og studenter

13. mai utlyste studentenes organisasjon og de største fagorganisasjonene generalstreik. Bl.a ble Renaultfabrikken okkupert av arbeiderne, som førte til at kontakt ble etablert mellom arbeidere og studenter. Dette var noe nytt i de ellers så segregerte franske storbyområdene. De streikende arbeiderne oppsøkte universitetsområdet som hadde fasiliteter som stensilmaskiner og trykkeri, det var heftige debatter og i det hele tatt rom for en annen type aktivitet enn på fabrikkene. Det utviklet seg et nært samarbeid mellom studenter og arbeidere.

Opprør i bevegelse

Studentopprør ble samlebetegnelse for en rekke politiske aktiviteter og oppstander som fant sted i universitetsmiljøer i Europa og Nord-Amerika på slutten av 60-tallet. Det var opprør mot innholdet i de samfunnsvitenskapelige kursene og autoritære undervisningsformer, men også etter hvert samfunnsopprør og internasjonal solidaritet med frigjøringsbevegelser.

Hør historiker Harald Berntsen i P2-akademiet om forløpet til 1968:

Fra sekstienere til sekstiåttere.

Programmet er fra 1998.

Norge

Studentopprøret nådde ikke Norge i 1968. Det spredte seg etterhvert en radikalisering og politisk uro blant studentene, det kom til aksjoner, men det var ingen egentlige studentopprør, og det norske 68-opprøret pågikk snarere på 70-tallet enn 60-tallet.

I en kronikk i Dagbladet 27. februar 1969 beskrev Helge Rønning det norske studentopprøret som tilsynelatende moderat, men betydningsfullt, og sammenligner det med opprøret blant de engelske studentene ved London School of Economics. Han spådde at "det som er i ferd med å skje på Blindern er en prosess som kan bli av stor betydning for den videre utvikling ikke bare av høyere utdanning i Norge, men av hele samfunnet."