Lydbånd ble jubileumsverk

Hopp til innhold

"Ear Era" er tittelen jazz- og støymusiker Lasse Marhaug satt på sitt bestillingsverk til Henie Onstad Kunstsenters 40-årsjubileum i høst.

- Det var jo en "øre era" på kunstsenteret på 60-70 og 80 tallet, så den tittelen synes jeg passer godt, sier komponisten. Han fikk fri tilgang til musikkarkivene ute på Høvikodden, og ble helt overveldet over det han fant bak en lukket dør i kjelleren.

- Det var jo et skattkammer - at det finnes så mye musikk dokumentert her i Norge er jo fantastisk. Jeg skulle gjerne satt meg ned et halvt år for å høre igjennom alt, men jeg hadde jo bare 14 dager på meg, så det ble heller mer tilfeldig hva jeg faktisk brukte, sier han.

Droppet Nordheim og Stockhausen

I kassene i kjelleren ligger opptak av musikalske pionerer som Karl Heinz Stockhausen. Steve Reich, Arne Nordheim, Jan Garbarek, Laurie Anderson, og John Cage - men det var ikke de store komponistene Marhaug lette etter da han skulle lage sin musikk.

- Det har vært et poeng for meg at publikum ikke skal sitte og kjenne igjen spesielle ting når de hører på "Ear Era". Derfor har jeg har bevisst unngått gullkornene eller hitene, og heller funnet mer tilfeldige lyder. Det kan være presentasjonen mellom musikken, publikum som snakker, eller noe helt annet. Og når jeg hørte en lyd jeg ville bruke prøvde jeg å ikke se hvem som hadde laget den.

Vridd og vrengt

Nå tror ikke Marhaug noen kan kjenne igjen spesielle verk i musikken hans.

- Jeg har klippet lyden opp i mikrobiter, kjører den baklengs og vrenger og vrir på ting. Jeg tror ikke selv folk som har spilt musikken vil klare å kjenne igjen originalene. Musikken min er farget av opphavspersonen, men er ikke refererende. Jeg håper folk hører på det som et nytt stykke musikk, sier han.