Lillebror

Jeg var fem år og lillebror to år. Vi var alltid sammen, men den dagen skulle alt forandres.

Norsk fjord
Foto: Erik A. Drabløs

Avsenderen for dette postkortet kaller seg Eagle.

Dette skjedde i 1951, alt brente seg fast i hukommelsen den dagen. Jeg var fem år lillebror to år. Jeg og lillebror var alltid sammen. Jeg, han og den spesielle vognen han brukte å sitte i.

Men den dagen skulle alt forandres.

Vi var som vanlig ute og lekte. Så traff jeg mitt søskenbarn som ville jeg skulle være med å hente hesten til handelsmannen, men jeg hadde lillebror. Etter mye overtalelse ble jeg med. Vi måtte selvsagt løpe fra lillebror, det er nok det verste jeg har gjort i mitt liv.

Vi vasset over en elv, jeg så meg tilbake, ei jente hadde møtt min bror og da trodde jeg alt ville ordne seg, at han ble med henne hjem.

Stillheten

Det ble langt ut på ettermiddagen, og vi var på veien hjem. Vi måtte jo ro over fjorden, for den gang var det ikke veg der. Vi var flere i båten. Da vi nærmet oss land åpnet mor vinduet og ropte for å høre om lillebror var der. Det ble stille, så åpnet ei jente som satt i båten munnen.

- En gutt fant lillebror inne på stranden, han stakk en finger på ene øyet men han blunket ikke.

Hva som gikk gjennom mors hode kan jeg ikke forestille meg, men hun kom ut og løp som om hun hadde vinger innover. Det var høyvann så de fant han ikke da, men etter ei tids leting fant dem lillebroren min.

Han var ikke blitt med jenta tilbake, for det var meg han ville være sammen med. Vi var jo alltid sammen, men den dagen sviktet jeg.