Leo, min Leo

Ser ut som en pelsdott, og oppfører seg som en hund.

Marsvin
Foto: Joep Cavia

Avsenderen for dette postkortet er Andrea Kristiansen fra Heer.

Tenk at jeg er så heldig å få ha noe så fantastisk! En så nusselig marsvingutt, så omsorgsfull og modig. Åh, som jeg elsker mitt skjønne marsvin!

En gnager

Det startet med at søsteren min hadde 13-års dag, og hadde ønsket seg en gnager i et helt år.

Minnet er likte klart som om det var i går. Jeg hadde hatt med en venninne med hjem, og vi hoppet på trampolinen vår med høy musikk ved siden av.

”Vær stille, og skru av den høye musikken!”, ropte det innenfra huset, og da skjønte jeg det, Marion har fått en gnager.

Jeg ante hverken rase eller art, bare at det måtte være en gnager. Jeg hadde jo alltid ønsket meg marsvin, så jeg løp ned trappa og fikk se et lite glimt av øyet hans, og det var nok. Det måtte være et marsvin, akkurat som mitt store ønske.

En hel familie

Leo ble hans navn, og det passet ham ypperlig. Hans rufsete pels, løveaktige fjes og skjønne personlighet. Mamma sa han ville bli den første og siste marsvin i huset, fordi hun trodde vi ikke var ansvarsfulle nok.

Nå har vi faktisk en hel familie! Far (Leo), mor (Tillan), datter (Leah, som kom i det første kullet med to andre jenter) og fire små skjønne unger som kom for noen dager siden.

Leo har alltid trøstet, hjulpet og fått meg opp på beina igjen. Bare når jeg ser på ham, får jeg styrke og føler meg villig til å gjøre min oppgave. Noen ganger tenker jeg at det er helt forferdelig når han kommer til å dø, og da får jeg tårer i øynene, men da kommer Leo ut av huset, og slikker meg trøstende på hånden.

Bestevenn

Han er en fantastisk gutt, og er virkelig til å stole på. Når jeg tenker på mine innerste tanker og følelser, kommer Leo og ser meg i øynene. Du synes det er merkelig, men jeg vil bare si det. Han er på en måte min nærmeste venn som jeg kan fortelle alt til!

Jeg er så glad i ham!

Hilsen en jente på 13.