I antikken var de ikke videre begeistret for nye ting. Res nova, de nye ting, var ensbetydende med revolusjon, mens forfedrenes skikk og handlinger nesten var som sannheter i seg selv.
I antikken skuet man bakover for å lære, og store retorer som Aristoteles og Cicero ble gjengitt, fortolket og kategorisert for å utvikle for eksempel best mulig talekunst. Men om begeistringen for det nye var ganske lunken, så var ønsket om foredlingen av lærdom til forståelse av livet desto sterkere.
Denne uken gransker Latinskolen Ciceros fyndord: Historia magistra vitae!
Hva det betyr?
Historia er kvinnen vi møter hver dag, magisteren har vel noe å belære, og det hele kan bidra til å vitalisere både oss og samfunnet.
Om uttrykket fremdeles synes uklart, eller om du simpelthen har lyst til å få vite litt mer om både historienes påvirkning, Cicero og retorikken, er det anbefalelsesverdig å sitte klar på pulten med penn i hånd for LATINSKOLEN på NRK P2, lørdag klokken 1703 og tirsdag klokken 1303.
Ukens hjemmelekse:
På slutten av det første århundre kom et verk som blir ansett som kulminasjonen av gresk og romersk retorisk teori om talekunst.
Retorikken er minst 2500 år gammel, og Aristoteles og Cicero regnes som de viktigste bidragsyterne. Verket vi er ute etter kom altså litt senere, og både samlet og organiserte retoriske studier i FEM KATEGORIER: Vi spør; Hvilke er disse fem? - Vi vil gjerne ha besvarelsen på latin, selvsagt...
Send den til , og en av våre mønsterelever vil få skoleuniform i belønning...
