Landsmoderen Gro

Gro hadde gjort en kometkarriere i Arbeiderpartiet. Hun var legen som engasjerte seg i politikken for å kjempe for kvinners rett til selvbestemt abort, og endte som statsminister og partileder.

Gro Harlem Brundtlands første regjering på Slottsplassen. Klippet er hentet fra NRK Skole:

Se video: Gros første regjering.

Alta-saken

Den nye statsministeren fikk Alta-saken i fanget. Samene ville ikke akseptere vedtaket om kraftutbygging i Alta-vassdraget, og to dager etter at Gro ble statsminister, okkuperte 13 samekvinner kontoret hennes. Men da Høyesterett erklærte seg enig i vedtaket om utbygging, ble folkeaksjonen avblåst og utbyggingen gikk sin gang. I ettertid har Gro innrømmet at Alta-saken var den som krevde mest av henne i de ti årene hun var statsminister.

Les: Da elva døde

Fjernsynsvalg

Fjernsynet ble politisk hovedarena før stortingsvalget høsten 1981. Duellene mellom den sittende statsministeren og Høyres leder Kåre Willoch ble legendariske. Hovedpersonene slengte ut beskyldninger mot hverandre. Høy temperatur i debattene fikk et stort antall seere til å benke seg foran fjernsynsapparatene. Politikk ble spennende fjernsyn.

Kåre Willoch vant valget, og Høyrebølgen skylte over Norge i fem år. I 1986 kom Gro tilbake med en regjering som vakte stor oppmerksomhet, også internasjonalt. Åtte av 18 statsråder var kvinner. Gro tapte valget i 1989 på grunn av høy rente, økt arbeidsløshet og lavere oljepris. Jan P. Syse overtok med en borgerlig samlingsregjering.

EU-valget

Gro kom tilbake bare et år etter med sin tredje regjering. Nå var det spørsmålet om norsk EU-medlemskap som preget politikken. Ja-siden tapte folkeavstemningen i 1994, og dermed var Gros største politiske nederlag et faktum. Men i stedet for å gå av ivaretok hun norske interesser overfor Europa innenfor de rammene som folkeavstemningen hadde satt. Før hun trakk seg som statsminister i 1996, fikk hun EØS-avtalen på plass. Dette styrket stillingen hennes og gjorde henne til en landsmoder som nøt stor respekt langt utover Arbeiderpartiets rekker.

Verken PC eller mobil

Gro vil gå inn i historien som kvinneforkjemper og miljøforkjemper. Hun var en handlekraftig og pragmatisk statsminister som aldri stilte kabinettspørsmål og som var opptatt av å få gjennomført regjeringens politikk ved å søke kompromisser. Hun vant aldri flertall i noen stortingsvalg og ledet bare mindretallsregjeringer. Hun moderniserte den norske politikken, men hun var også den siste statsministeren som verken hadde PC eller mobiltelefon.

Sist i køen

Anders Lindqvist, korrespondent for Sveriges Radio, ville stille Gro et par spørsmål på en pressekonferanse, men i farta kom han bort i en stor vase med røde roser og veltet den over henne. Vannet rant nedover Gros blå kjole. Et øyeblikk satt hun helt stille og så på ham, men så lukket hun øynene og hveste: Sist i køen!
-Det var bare å adlyde, og som jeg skammet meg. Jeg rakk ikke å si unnskyld en gang, men når det ble min tur, ville hun ikke gi meg noen intervju, men lot seg overtale til slutt. Jeg ble etter hvert godt kjent med henne, men i alle de årene jeg bodde i Oslo, følte jeg at jeg var blitt sist i køen, og fortsatt kan jeg våkne om nettene og føle skam over å ha ødelagt statsministerens flotte kjole, forteller Lindqvist.