Liker De kvinnelige ledere? (1965)
I tiårene etter 2. verdenskrig tok kvinnesaksdebattene seg opp igjen, og et av temaene var kvinner som sjefer.
Ifølge NRKs Aslaug Øye brøyter kvinner i 1960-årene seg fram til høyere stillinger.
I 1965 laget hun et halvtimes program om temaet og intervjuet både kvinner og menn. Det første intervjuet er med Arne Bang Andersen, bestyrer på Arbeidskontoret i Stavanger og omland, som snakker om kvalifikasjoner som trengs for å bli sjefer; det trengs såvel personlig egnethet som utdanning. Og kvinner kan i teorien fylle disse kravene – men i praksis....?
Aslaug Øye intervjuer også flere uidentifiserte kvinner og menn; noen av disse har en kvinnelig sjef og forteller om sine erfaringer med det. Noen mener det blir mer uro på arbeidsplassen når sjefen er kvinne. Det kan være vanskelig å diskutere med en kvinnelig leder, mener to av mennene, mens andre mener det ikke spiller noen rolle hvilket kjønn sjefen har. Det mangler ikke på problematiserende vinklinger.... Eva Kolstad er også med i dette programmet. I 1965 var hun leder av Norsk Kvinnesaksforening, men kom seinere til å bli mest kjent som Norges første likestillingsombud (1979-1988).
Norges første kvinnelige bankdirektør, Gerd Sand (Ekko, 1976)
I 1970-åra var kvinnesaksdebatten på sitt heteste i Norge, og mange kvinnerettigheter ble også viktige samfunnsreformer. Kvinnelige toppledere begynte så smått å gjøre seg gjeldende, og i 1976 fikk vi vår første kvinnelige bankdirektør. Hun het Gerd Sand og hadde fått jobben som direktør ved Norges Banks avdeling i Vardø. Hun hadde tidligere arbeidet i mange år som bankfunksjonær ved Norges Bank og hadde fått sin utdanning gjennom banken. Gerd Sand må bl.a. svare på hva hennes mann mener om hennes nye stilling, og hvordan dette påvirker hjemmet deres. Slike spørsmål får kvinnelige ledere ennå....
Anna Vogt Krefting – eier av Bærums Jernverk (WOK, 2003)
Kvinnelige toppledere er så langt fra et moderne fenomen. Vi kjenner til kvinner i toppstillinger siden Antikkens tid; ta f.eks. Kleopatra....! I 1700-tallets Norge var voksne kvinner i utgangspunktet umyndige, og hadde nesten ingen karrieremuligheter. Men det fantes i hvertfall én mulighet; dersom man var gift med en mann som eide en bedrift, og ble enke, kunne man overta bedriften. Som enke var man myndig, og hadde rett til slike stillinger. Og slik ble Anna Vogt Krefting 1683-1766) eier og driver av Bærums Jernverk. Hun kom fra borgerskapsfamilie og giftet seg som 16-åring med Herman Krefting. Da han døde i 1712, overtok Anna ledelsen for jernverket, 29 år gammel. Hun ledet verket i over 50 år, og mange historier, noen myter, er seinere fortalt om henne. Elisabeth Høvås Fulsebakke skrev i 2003 en hovedoppgave om Anna Vogt Krefting, og forteller om Anna til programleder Kristian Bendiksen.
Betzy Kjelsberg 80 år (1946)
Betzy Kjelsberg (1866-1950) er en betydningsfull skikkelse i nyere norsk historie. I løpet av 1880-årene ble hun kjent som en sentral kvinnesaksforkjemper, sammen med Aasta Hansteen og Gina Krog. Betzy Kjelsberg var med på å stifte flere kvinneforeninger, bl.a. Norsk Kvinnesaksforening i 1885. Hun var også med på å stifte kvinneforeninger i sin hjemby, Drammen. Hun var med på å starte Norske Kvinners nasjonalråd i 1904, og var også leder en periode. I 1910 ble hun Norges første kvinnelige fabrikkinspektør og gjorde et banebrytende arbeid for å bedre industriarbeidernes arbeidsforhold og rettigheter. De første årene jobbet hun mye for å avskaffe barnearbeid. Etterhvert ble særlig kvinnelige arbeidstakeres kår et viktig arbeidsfelt. Da 2. verdenskrig kom, var Betzy Kjelsberg en eldre dame, men kastet seg friskt inn i illegalt arbeid. I anledning 80-årsdagen i 1946 blir Betzy intervjuet av byråsjef Arne Kildal; og det er en vital 80-åring som forteller.
