NRK Meny
Normal

Korrupte grunnlovsfedre

To navn fra Eidsvoll pryder Stortingets design-program for Grunnlovsjubileet : Claus Bendeke og Andreas Michael Heiberg. Begge var det vi i dag må kalle tvers igjennom korrupte!

Hovedplakaten til Stortingets Grunnlovsjubileum.
Foto: Stortinget.no

Da Amtmann Claus Bendeke og byfogd Andreas Michael Heiberg satte sine sirlige navnetrekk og røde lakksegl på grunnlovsdokumentet 17.mai 1814 kunne de ikke ane at de to hundre år senere skulle bli plukket ut av et nordisk PR-firma til å pryde designprogrammet til Stortingets Grunnlovsjubileum. Midt mellom portretter av smilende, sunne og friske unge og gamle fra hele Norge har designfirmaet plassert inn noen glimt av selve grunnlovsdokumentet. Der finner vi Bendekes flotte lakksegl, med avtrykk av en stor B fra hans signetring.

Andreas Michael Heiberg

Andreas Michael Heiberg

Andreas Michael Heiberg.

Foto: Lokalhistoriewiki

Sentralt plassert under ordene JA VI og et blått hjerte står den flotteste signaturen blant alle de 112 grunnlovsfedrene : Andreas Michael Heiberg, jevnt og pent skrevet, - forøvrig rett over signaturen til selveste Grev Wedel Jarlsberg. Men greven har ikke kommet med på plakaten.
- Det gikk jo ikke så bra for Heiberg, sier historiker Trond Svandal. Ved kirken i Gamlebyen i Fredrikstad står bautaen over Eidsvollsmannen, som kom til den krigsherjede garnisonsbyen i 1810. – Han var enemagistrat, det vil si alt : Politimester, bystyre, borgermester, byskriver og naturlig nok byens valgte utsending til Eidsvoll i 1814.

Underslag og korrupsjon

Amtmann Claus Bendeke.

Amtmann Claus Bendeke.

Foto: Lokalhistoriewiki

– Under forhandlingene der gjorde han lite ut av seg, men bare et par måneder etter at kom hjem brøt krigen ut på ny. Fredrikstad festning falt, svenskene inntok byen og byfogdens regnskaper kom i alvorlig uorden. Kort sagt, det manglet store summer i kassen, det var skjellig grunn til å mistenke underslag og byfogd Heiberg tålte ikke presset. I mars 1815 tok han livet av seg før korrupsjonssaken ble reist, sier Svandal.
- Som amtmann i Hedemark fra 1804 til 1816 kom Claus Bendeke til et av de rikeste områdene i Norge, sier historiker Morten Nordhagen Ottosen. – Men lønnen holdt ikke til den levestandard storbøndene hadde, så det er vel rimelig å tro at de hjalp hverandre, sier Ottosen. I Museum forteller han om hvordan Bendeke så en annen vei da smugling og ulovlig salg av korn til Sverige under Napoleonskrigene ble avslørt. Amtmannen unnlot å etterforske de skyldige. – Ulovlig hestehandel, brennevinssalg og stadig manko i kassen var tingenes tilstand, sier Ottosen.

Stort samfunnsproblem

2 skilling fra 1810

2 skilling fra 1810.

Foto: Ukjent

– I 1812 smalt det. Da ble Bendeke kraftig refset av visestattholder Frederik av Hessen, som forlangte at kassamangelen måtte komme i orden. – Men Bendeke greide seg unna også den gangen, og han ble aldri dømt for noe, sier Ottosen.
I Museum forteller også historiker Ola Teige om den generelle korrupsjon og konstante pengemangel som preget hele samfunnet både før og etter 1814. – Det ble ikke noe bedre etter Eidsvoll, snarere tvert imot sier Teige, som peker på at den konstante mangelen på penger førte til at Amtmenn og fogder ofte brukte sin kontantkasse som bank for byens handelsborgere. – Dette var før vi hadde noe bankvesen og det var krig, hungersnød og vanskelige tider, sier Teige. Grunnen til at korrupsjon og svindel ikke akkurat er det som nevnes først i historien om 1814 er at det var embedsmennenes barn og barnebarn som skulle skrive historien. Og da passet ikke dette inn i konstruksjonen om den rettferdige stat og hederlige embedsmann, sier Teige.

Spennende historie får du i Museum, NRK P2, lørdag 23/2 kl. 16.03 og søndag 24/2 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.