NRK Meny
Normal

Satser bredt og romantisk

Solveig Kringlebotn og Boris Schäfer innledet Operaens pressemøte med "Havfruens sang til månen" fra Dvoraks Rusalka. Opera er eventyr for voksne og har evnene til å appellere til et bredt publikum. Den nye operaledelsens satsing på standardrepertoaret , er derfor riktig.

Solveig Kringlebotn og Boris Schäfer
Foto: NRK

Det var en selvbevisst opera-og ballettledelse som idag la fram sitt første selvstendige sesongprogram. Og slik programmet ser ut på papiret, har de grunn til å holde hodene høyt. Sesongprogrammet 2009/10 for Den Norske Opera & Ballett er ambisiøst, genre-bredt og kunstnerisk imponerende. Operasatsningen på Hovedscenen, som det knyttet seg mest spenning rundt, favner tidsmessig så vidt som det er mulig - fra den første store operakomponisten Monteverdi til dagens store norske operanavn, Gisle Kverndokk. Riktignok "arvet" den nåværende ledelsen Kverndokks "Jorden rundt på åtti dager" fra Bjørn Simensens amputerte åpningssesong. Men med 11 helaftens operatitler hvorav fem er egenproduksjoner, står den kommende sesongen for en bemerkelsesverdig heving av de kunstneriske ambisjonene.


Eventyr for voksne
Sjefen sjøl, administrerende direktør Tom Remlov, lovet "fest for folk flest" under framleggelsen av den kommende sesongen. Og det kan det bli ettersom både operasjef Paul Curran og ballettsjef Espen Giljane legger hovedtyngden på det store, romantiske uttrykket. Verk som Dvoraks ur-romantiske havfrue-opera Rusalka, ballettklassikeren Giselle og ikke minst Wagners Tannhäuser, vil garantert appellere til et bredt publikum. Opera og ballett er etter min mening først og fremst "eventyr for voksne", fortalt med musikk, sang og dans. Eventyr betyr ikke bare virkelighetsflukt og romantiske tyllkjoler. Eventyr kan si oss mye om verden vi lever i og gi oss ny psykologisk erkjennelse. Hvordan enkelt-produksjonene vil lykkes, gjenstår å se: det knytter seg selvsagt store forventninger til den geniforklarte Stefan Herheim og hans blikk på Tannhäusers erotiske eskapader og til operasjefens, Paul Currans, første regioppgave i Norge med Rusalka. At Solveig Kringlebotn nå blir fastere tilknyttet vår nasjonale scene, er bra og på tide. Personlig ser jeg enda mer fram til å høre og se henne i rollen som den melankolske Grevinnen i Mozarts Fiagros bryllup, enn som Dvoraks havfrue.

Gjevangs beibi
Ettersom den kunstneriske ledelsen av operadelen består av hele tre navn med Paul Curran (operasjef), Anne Gjevang (Casting Director/stedfortr. operasjef) og John H. Fiore, påtroppende musikksjef, kan det lett bli mange kokker. For kommende sesong virker det imidlertid som ansvarsområdene er godt avklart. Anne Gjevang presenterte en serie resitaler, (sesongbokens fornorsking av "recitales"-begrepet) både på Hovedscene og Scene 2, med internasjonale toppnavn som Anja Harteros, José Cura og Anne Sofie von Otter i spissen. "Vi ønsker å komme ned til selve kjernen i all operavirksomhet" sa Gjevang, "nemlig den vokale skjønnsang". At dette er Anne Gjevangs egen beibi, er ingen overraskelse. Med en fortid som en av verdens mest etterspurte altstemmer, er både den faglige kompetansen og det internasjonale kontaktnettet sikret gjennom Gjevang.


Bedre orkesterpleie
Operaorkestret har altså nettopp fått ny sjefdirigent/musikksjef. Betimelig nok får de også en egen orkesterserie og en kammermusikkserie. Musikernes kunstneriske stilling vil dermed bli styrket både inad i Huset som ut mot publikum. De mest interessante dirigentnavnene i den kommende sesongen (ved siden av John Fiore selv) er norske Eivind Gullberg Jensen (Rusalka) som er i ferd med å skape seg en internasjonal karriere og engelske Christian Badea (Tannhäuser) med en sterk merittliste ved verdens fremste operahus. Dessverre lot ledelsen barokkspesialisten Rinaldo Alessandrini glippe. En annen italiener, Alessandro de Marchi, kan likevel vise seg å være en god erstatning når Monteverdis Poppeas kroning får premiere i september selv om han foreløpig ikke er blant de mest markerte dirigentnavn innen tidligmusikk. De Marchi har studert og samarbeidet med størrelser som René Jacobs og Daniel Barenboim.

Sponsorkroner til avant-garde-kunsten
Avant-gardekunsten og nyskrevne verk står ikke spesielt sentralt i det kommende programmet. Jeg synes det er helt greit. For operaen er det nå riktig å satse tungt på det klassisk-romantiske repertoaret. Team Remlov har likevel ikke helt glemt eksperimentene; under vignetten "Verker underveis" lanserer de noe de kaller " - vårt laboratorium for banebrytende dans og musikkdramatikk". Det virkelig smarte sjakktrekket her er at man har inngått et samarbeid med Anders Jahres Humanitære Stiftelse. Stiftelsen har gitt øremerkede midler ("generøst økonomisk bidrag" som det heter i sesongboken)til eksperimenter alle hånde for en treårsperiode. Og med dette "shippingfyrsten-betaler-rar-kunst-stuntet" er på en måte ringen sluttet: Det var nettopp fyrster og solkonger som finansierte disse merkverdige eksperimentene rundt 1600 da noen komponister fant på å forteller de gamle antikke historiene utelukkende ved hjelp av sang og musikk. Jeg snakker om operaens fødsel, rett og slett. Det er nemlig ikke alltid sånn at de kapitalsterke bare vil ha kunsten fra i går.