Hopp til innhold

Knakkesteiner

Bli med Museum til Vallemyrene utenfor Porsgrunn og til noen lune viker helt innerst i Langangen. Hør om livet i steinalderen langs jernbanens nye dobbeltspor.

En perfekt, liten knakkestein var viktigste redskap for steinalderens håndverkere.
Foto: Øyvind Arntsen / NRK

Med knakkesteiner i verktøykassa

Et utvalg steinøkser fra forskjellige faser i steinalderen, pluss slipeflate for polering av økser.

Et utvalg steinøkser fra forskjellige faser i steinalderen, pluss slipeflate for polering av økser. Alt funnet under Vestfoldbaneprosjektet.

Foto: Øyvind ARntsen / NRK

Knakkesteiner var viktigste redskap for steinalderens håndverkere. Med riktig tyngde, form og hardhet kunne den personlige knakkesteinen være forskjellen på fiasko eller suksess når man skulle produsere steinøkser eller avslag til pilspisser. – Hittil har det ikke vært stort fokus på dette viktige redskapet i norsk arkeologi, sier Lotte Eigeland. Selv har hun gått i ”steinalderlære” i Danmark og lært seg eksperimentell arkeologi. – Jeg forsøker å kopiere økser og andre redskaper i stein ved å lage dem selv. Først må jeg finne det perfekte emnet og så velge den riktige knakkesteinen. Den ligger godt i hånden, og erstatter hammer og meisel. En god ”steinsmed” fra steinalderen ville sikkert også hatt forskjellige slagredskaper av horn og bein, men ingenting kan erstatte knakkesteinen, sier Eigeland.

Arkeologi langs Vestfoldbanen

Lotte Eigeland og Gaute Reitan studerer nylig funnet Nøstvet-øks ved arkeologenes base på feltarbeid

Lotte Eigeland og Gaute Reitan studerer nylig funnet Nøstvet-øks ved arkeologenes base på feltarbeid ved Vallemyrene.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

Museum treffer Eigeland på arkeologisk feltarbeid ved Vallemyrene utenfor Porsgrunn. Der foregår nå siste del av de arkeologiske utgravningene for det nye dobbeltsporet fra Farriseidet i Larvik til Porsgrunn. Mer enn 30 steder har blitt undersøkt av arkeologene fra Kulturhistorisk Museum i Oslo, og det er gjort funn av store mengder redskap og noe keramikk fra steinalderbosettingene som lå langs traseen. Nettopp på Vallemyrene tror Eigeland det må ha vært et produksjonssted hvor håndverkere var samlet for å produsere økser og pilspisser. – Vi har funnet en mengde steinrester fra slik produksjon og også noen økser som enten er ferdige eller er halvfabrikata. Funnene strekker seg over en tid på flere tusen år, fra omkring 7000 år før vår tidsregning og fremover i steinalderen til omkring fire tusen år før Kristus.

Gåtefull overgang

Utgravningsleder Gaute Reitan med replika traktbegerkrukke.

Utgravningsleder Gaute Reitan med replika traktbegerkrukke og originalt bruddstykke traktbegerkeramikk. Langangen i bakgrunnen.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

I Museum kan du også møte utgravningsleder Gaute Reitan. Han forteller om stokkebåtproduksjon av treslaget lind. – Det skjer en massiv økning i antallet økser vi finner nettopp i den perioden treslaget Lind kommer til Norge. Det setter vi direkte sammenheng med at man begynte å lage stokkebåter, sier han Reitan forteller også om funn av matrester og brente bein fra ”steinalderkjøkkenet” og ikke minst om funn av traktbeger-keramikk. – Vi har nok funnet spor av noe av den eldste keramikken i Norge og også bosettingsspor etter de aller første bøndene. Men overgangen fra jakt og fiske til fast bosetting og dyrking av jorda er veldig gåtefull i Norge, sier Reitan. – Det ser ut som om steinaldermenneskene som bodde langs jernbanetraseen var sterkt inspirert av kulturen lenger sør, som i Skåne og Danmark, sier Reitan.

Få med deg spennende historie i Museum, lørdag 6/10 kl. 16.03, og søndag 7/10 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.