Kjønn som maskerade

Lexikon Musik und Gender. Utgitt av Annette Kreutziger-Herr og Melanie Unseld. Bärenreiter-Metzler 2010. 610 sider, 89 euro.

Redaktører er Annette Kreutziger-Herr, professor ved Musikkhøgskolen i Køln, og Melanie Unseld, professor ved Universitetet i Oldenburg. Utgangspunktet deres er at historien er skrevet ut i fra det de kaller ingeniørprinsippet.

Det har vært om å gjøre å skape den rette vei så effektivt som mulig. Da har man ofret alle de sidespor og detaljer som er viktige for helheten, og det har gått ut over kvinners bidrag.

Nå må helheten gjenskapes, og det gjøres i boken gjennom et todelt opplegg. Først kommer en musikkhistorisk oversikt fra et kvinneperspektiv og så en systematisk leksikondel med både fagområder og personer.

Ikke norske

Leksikonet er en gullgruve, men man søker forgjeves etter norske komponister som Maj Sønstevold eller Synne Skouen. Kirsten Flagstad er så vidt nevnt.

Men Agathe Backer-Grøndahl er med og ellers en mengde navn, også utøvende musikere, fra internasjonalt musikkliv og også mannlige.

Paulus

Nyere forskning oppsummeres i den innledende historiske oversikten, som gir mange spennende perspektiver. Denne begynner dessverre ikke med de gamle grekere, - det kunne vært interessant fra et kvinneperspektiv. Vi tas rett inn i middelalderen og med naturlig vekt på Hildegard von Bingens kirkelige sanger.

Også den svenske Birgitta fra Vadstena er et eksempel på at den beryktede anmodningen fra Paulus om at ”kvinnene skal tie i menighetssamlingene” ikke alltid ble fulgt.

Skadelig

Også utenfor kirker og klostre var kvinnene mye mer aktive som kunstnere enn det ofte refereres. Det var ikke bare mannlige trubadurer og jonglører. Og hvis vi kjenner til få kvinnelige bidrag i middelalderkunsten mener leksikonet at vi ikke har lett godt nok. I klostre og på slott er det mye som ikke er gravet frem.

Ofte ble kvinnelig skaperaktivitet undertrykt. Da en fransk prinsesse døde bare tjueen år gammel i 1445, ble hoffdamene anklaget for å ha skadet henne ved å holde på med sang og dans. Tekster og melodier fra dette hoffet ble senere feilaktiv tillagt mannlige komponister.

Dukkehjemmet

I nyere tid ble kvinner som komponerte kalt nettopp det. Ikke ”kvinnelige komponister” eller ”Komponistinnen” på tysk men ”kvinner som komponerte”.

Det å være komponist har vært en profesjon som ikke er forenig med kvinners rolle i hjemmet, eller skal vi si med Ibsen: kvinners rolle i ”dukkehjemmet”….

Frk. Mozart

Det stilles spørsmål som ikke er lette å svare på. Hva hadde det blitt av søsteren til Wolfgang Amadeus Mozart, Nannerl, hvis hun hadde fått den samme muligheten til å utfolde seg som broren. Begge to reiste Europa rundt som vidunderbarn før gutten ble favorisert av faren.

En kvinne kunne ikke livnære seg som komponist eller solist uten en beskyttende mann.

Retusjert Constanze

Og hva med Wolfgangs enke Constanze, som utrettelig utga sin manns noter og biografi og arrangerte konserter til hans minne. Det finnes et portrett av Constanze der hun holder en pakke der det står ”Mozarts verker” helt ytterst i bildekanten. Men i mange senere reproduksjoner er dette kuttet bort.

Leksikonet ser på bildedredigeringen som en bevisst kvinneundertrykkende reduksjon av hennes unike innsats som forvalter av Mozarts verk.

Body Art

Først i 1980-årene registreres en større integrasjon av kvinnelige komponister på konsertprogrammene, og i noen kunstretninger er det kvinnene som har gått foran mennene. Hva var performance og Body Art uten Yoko Ono og Laurie Anderson?

Om nåtiden heter det optimistisk at kvinner har mulighet til full oppmerksomhet og deltakelse i musikklivet.

Hjernevaskdebatten

Den musikkhistoriske oversikten slutter som et apropos til den norske Hjernevaskdebatten om hvorvidt kjønn er biologi eller kultur. Leksikonet gir Lorentzen rett.

Musikkens historie er kroppens historie, hvordan stemme og kropp er fremstilt til ulike tider og ulike steder.

Madonnas maskerade

Et eksempel er Madonna og hennes videoer. Madonna viser at kjønn er et spill. Hun er et eksempel på hvordan mediene presenterer kvinnelighet og mannlighet som en virtuos maskerade.

Dette spillet i mediene får også konsekvenser for oppfatningen av kjønn i dagliglivet, sier de tyske musikkforskerne i en bok som antakelig vil bli et standardverk om kjønn og musikk.