Hopp til innhold

Katakombene under Universitetet

I fjerde del av Museums serie om Universitetet i Oslos 200-års jubileum, kan du bli med under jorden til ”de skumle katakombene” fra slutten på 1800-tallet.

Da Universitet sto ferdig i 1852 var fargen gråhvit, fantes gress og grus på plassen.
Foto: Øyvind Arntsen / NRK

I 1852 flyttet Det kongelige Frederiks universitet til flunkende nye bygninger rundt Universitetsplassen på Karl Johan. Det var rikelig med plass, moderne og staselige lokaler, og professorene flyttet inn med hele familien, hushjelper og tjenere i kjelleretasjen under de to fløybygningene.

I dag er mange av disse kjellerrommene gjort om til kollokvierom, PC-stuer og moderne rom for det juridiske fakultet, men de mange og trange gangene, rominndelingen og vinduene ut mot fortauet på Karl Johans gate er der som før. I Museum tar museumsleder Bjørn Vidar Johansen deg med på en vandring på kryss og tvers i det som på 1800-tallet ble kalt ”de skumle katakombene” og forteller om hvordan pionerforskerne drev sine eksperimenter i disse rommene.

Enkle kår

Bjørn Vidar Johansen i rommet der Kristian Birkeland eksperimenterte med sin ”Terrella”.

Bjørn Vidar Johansen i rommet der Kristian Birkeland eksperimenterte med sin ”Terrella”. Birkeland på seddelen.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

– Det var ikke bare enkelt, sier Johansen, som forteller om hvordan Carl Anton Bjerknes først startet med sine eksperimenter innenfor fysikk og hydrodynamikk hjemme på kjøkkenet før han flyttet inn med hele sin privatbetalte stab i universitetskjelleren. – Og hans sønn overtok lokalene, sier Johansen som forteller om hvordan den senere så berømte oppfinneren av moderne varslingssystemer for meteorologi, Vilhelm Bjerknes , klaget over hvordan folk stimlet sammen utenfor kjellervinduene og kom med tilrop når de gjorde sine eksperimenter.

Strid om Munch

Da Aulaen ble bygget til jubileet i 1911 haglet kritikken både mot bygget og Munchs bilder,

Da Aulaen ble bygget til jubileet i 1911 haglet kritikken både mot bygget og Munchs bilder, forteller kunstforvalter Ulla Uberg ved UiO.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK

– Og det var i disse kjellerrommene Kristian Birkeland eksperimenterte med elektrisk strøm og forsket på nordlysets magnetisme, og for så vidt også la grunnlaget for Norsk Hydro s patenter med sin elektrokanon, sier Bjørn Vidar Johansen. Fra de mørke katakombene tar Johansen deg med opp trappene til Aulaen, hvor kunstforvalter Ulla Uberg forteller om ”Aulastriden” og den lange tilblivelseshistorien til Edvard Munch s utsmykning.

Åpne opp for spennende historie i Museum, NRK P2, lørdag 27/8 kl. 16.03 og søndag 28/8 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.