NRK Meny
Normal

Kan du ikke snakke?

Jeg hadde ikke lært å lese, så jeg spurte hva det stod på porselensfiguren av jenta og hunden.

HMV Kan du ikke snakke
Foto: Arkiv

Dette postkortet er sendt av Lisis.

Hør postkortet her.

Mine besteforeldre og jeg bodde nesten så langt fra hverandre i landet som det går an å komme, så jeg fikk bare sett dem i feriene.

Hunden

En gang jeg var på besøk stod jeg og bestefar ved vinduskarmen. Der stod en poselensfigur av ei lita jente som ser spørrende på en sittende hund. På sokkelen stod det noen bokstaver. Jeg hadde ikke lært å lese, så jeg spurte han hva det stod skrevet på porselensfiguren av jenta og hunden. "Kan du ikke snakke?" sa han.

Jeg skjønte nok ikke riktig hva det betydde, men ble forferdelig trist, mens tårene piplet fram i øyekroken. "Du skal ikke være lei deg for det", sa han.

Fjellet på andre siden

Når jeg ble litt eldre gikk jeg og bestefar turer sammen, til samvirkelaget, til naboer eller det jeg likte best: bak huset og over vidda, der jeg kunne springe og klatre på steinene. Mens jeg sprang fra stein til stein, gikk bestefar etter. Han ropte noen ganger, og lurte på hvor jeg ble av.

Han kunne ikke lenger se meg, sa han. Jeg trodde han tullet, så jeg lo av det hele. Da vi hadde gått et stykke ser jeg en kjempestein på fjellet på den andre siden, og spør om vi ikke kan dra dit. Det var langt, men jeg visste at jeg ville greie det. Jeg tror bestefar tenkte litt der han stod. Iallefall sa han ikke nei med en gang, men noe om at vi kunne jo vente litt, til jeg ble litt større. Jeg prøvde å overbevise han om at jo, jeg kunne.

Ute av syne

Det ble aldri noen tur den sommeren. Og noen somre etter døde bestefar.

Mange år er gått. Men jeg blir fortsatt rørt og trist og glad på samme tid - hver gang jeg tenker på hendelsen. Og i ettertid forstår jeg grunnen til at vi aldri kom oss til den store steinen.

Bestefar var nesten blind, og så aldri steinen jeg pekte på, og han hadde ikke klart den tunge kronglete turen til den andre siden.

Selv tenkte jeg som barn aldri over at han ikke kunne se.