Kalde kyster

Arkhangelsk Oblast betyr provinsen Arkhangelsk, som er samme område rundt den store Kvitsjøen i Russland som vikingene kalte Bjarmeland. Det var dit Ottar reiste for å handle den gang nordområdene og Barentsregionen var store fellesområder uten faste grenser. Helt fram til 1826 var grensene flytende mellom Norge og tsarens Russland, men da ble siste rest av fellesområdene på land delt mellom de to statene. Først i 2011 ble grensen ut i havet fastlagt, da Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov undertegnet delelinjeavtalen .

Fiende i sør, ikke i nord

– Den norske eliten utpekte Russland som en fiende allerede tidlig på 1800-tallet, men slik tenkte ikke folk i Nordnorge, sier professor Jens Petter Nielsen ved Universitetet i Tromsø. Han leder prosjektet ”Det asymmetriske naboskap”, et forskningssamarbeid mellom Arkhangelsk Fylkes Museum og Onega Historiske Museum. – Sett i et historisk perspektiv har det aldri vært ideologiske motsetninger mellom folkene i dette området, sier Nielsen. Tvert imot, det har alltid vært praktiske og konkrete løsninger i handel og samarbeid. Unntaket må være den kalde krigen, sier Nielsen.

Samarbeid

Også Tromsø Museum samarbeider med museene i Arkhangelsk og nå vises utstillingen ”Kalde kyster – nære relasjoner” både i Tromsø og i byen Onega. – Vi tar utgangspunkt i de to unge mennene Aleksander Kutsjin og Helmer Hansen, sier direktør Marit Anne Hauan. Begge ble valgt av Roald Amundsen som mannskap på Sydpolsekspedisjonen. Helmer Hansen var fra Tromsø og Aleksander Kutsjin fra Onega. – Hvilken kunnskap var det de hadde ? Hva var det de forsto om livet langs de kalde kyster som Amundsen ville dra nytte av ? spør Hauan.

Ettertraktet

- Utstillingen utforsker relasjonene mellom oss og våre naboer i øst, hvordan vi har lært av hverandre opp gjennom historien og utviklet ny kunnskap i og om nord, sier hun. Og i våre dager er Barentsområdet blitt big business og et ettertraktet forskningsområde – Bare her, på den intellektuelle holmen Tromsøya, er det mer enn 500 personer som holder på med polarområdene som forskningstema og kunnskapsproduksjon. Før var Universitetet i Tromsø ment å skape kompetanse for og i landsdelen. Med nordområdesatsingen får vi sprengt dette begrepet og får et langt større område å arbeide i og for, sier Marit Hauan.

Spennende historie serverer Museum i NRK P2, lørdag 10/3 kl. 16.03 og søndag 11/3 kl. 08.03. Programleder er Øyvind Arntsen.