Jussi Björlings lyriske tenor trollbandt en hel generasjon, og gjør det fortsatt. Hans sanger som ”Perlefiskerduetten” og ”O helga natt” er fremdeles ofte ønsket av NRKs lyttere.
I 1947 holdt den store tenoren konsert i Oslo. Klippet fra hans besøk er hentet fra Norsk Films ukerevy.
Se:
Barndom
Johan, Jonatan eller Jussi som den finske farmoren kalte ham, kunne lese noter før han kunne lese bokstaver. Faren David Björling som selv var konsertsanger, underviste sine barn i sang. Allerede som femåring opptrådte Jussi sammen med sin far og sine to brødre Olle og Gøsta i en kirke. Etter at guttenes mor døde i 1917, førte faren og de tre eldste sønnene et omflakkende liv på turné. Gjennom nesten hele barndommen og tenårene reiste de rundt som ”Björlingkvartetten” både i Sverige og USA.
Forbildet
Under kvartettens første USA-turné ønsket David å gi guttene sine et minne for livet og kjøpte billetter til en Enrico Caruso-matiné på Metropolitan i New York. På veien til operaen fikk guttene se en kino med en westernfilm med William S. Hart i hovedrollen. Guttene nektet å ta et skritt til. De ville se filmen, og faren ga etter. Senere angret Jussi på at han hadde gått glipp av muligheten til å se sitt store forbilde på scenen.
Operadebuten
Plateomslag av 'Jussis Beste' produsert av RCA.
Etter farens død tok det ikke lang tid før Jussi ble oppdaget av operasjef John Forsell, og sangkarriereren skjøt fart for alvor. Som 19-åring debuterte Jussi på Stockholmsoperaen, men gasjen rakk ikke til, og ved siden av operaen begynte han å tjene penger på å synge dansemusikk, også på plater. Dette likte operasjefen dårlig og krevde at Jussi skulle bruke et kunstnernavn. Under psudonymet ’Erik Odde’ utga Jussi plater med datidens poplåter. I dag er platene hans fra denne tiden ettertraktede rariteter.
Vanskelig liv
Vid sin fars dødsleie i 1926 lovet Jussi og hans brødre at de aldri skulle drikke en dråpe alkohol. Han ville ikke at guttene skulle leve i det samme helvetet som han selv. Dette løftet klarte Jussi ikke å holde. En barndom med forventningspress hadde satt dype spor i Jussis personlighet, og utviklet seg etter hvert til indre uro og prestasjonsangst. Dette prøvde han å døyve med alkohol og kunne for eksempel bli borte fra avtalte plateinnspillinger, men han var aldri full på scenen.
Gjennombruddet
Det intenasjonale gjennombruddet hadde Jussi på Københavns Tivoli i 1931. Dette førte til hans store gjennombrudd i Europa og åpnet dørene til hele verdens operascener og konsertsaler. Jussi var bejublet på Metropolitan, la Scala i Milano, Covent Garden i London, operaen i Wien, Chicago og San Fransisco. I Wien ble han forespurt om han ville betale for en person som applauderte og ropte ut sin entusiame, men Jussi takket nei til tilbudet og sa at han ville legge opp hvis han måtte begynne å betale for applausen.
Jussi hadde store planer for høsten 1960, men bare noen dager før han skulle reise, døde han av hjerteinfarkt på sitt sommersted i Stockholms skjærgård, bare 49 år gammel.
