Tekst: Mentz Schulerud
Jeanne d`Arc - jomfruen fra Orlèans - nasjonal heltinne og Frankrikes frelser, dømt og brent som heks og kjetter i 1431, 500 år senere kanonisert som helgen - en skjebne og skikkelse som aldri opphører å fengsle fantasien.
Levende i diktningen
Riktignok - og merkelig nok - var hun lenge "glemt" i fransk historie, men aldri i folkefantasien og folkediktningen. Siden dyrket dikterne henne, i fransk dramatikk alt fra 1500-tallet, der hennes gjerning skildres som mirakuløs; i engelske skuespill - også av Shakespeare - er hun trollkvinnen, heksen. Voltaire i opplysningstiden parodierer henne, Schiller skaper den romantiske versjon.
Statuen av Jeanne d`Arc i Paris.
Foto: JOEL SAGET / AfpGåtefull skikkelse
Uansett hvilke rikdommer som Jeanne d`Arc-diktningen rommer, vil enhver som interesserer seg for hennes misjon og person, i dag mer og mer bli fengslet av den historiske Jeanne, hvor gåtefull hun enn kan synes. - Bondepiken som verken kunne lese eller skrive, men som mottok det kall å bryte opp fra hjem og foreldre for å befri Orlèans fra engelsk beleiring og få dauphinen Charles kronet som fransk konge i det engelskbesatte Reims - og som gjorde det!
25. august har Nationaltheatret premiere på sin oppsetning av teaterstykket om Jeanne d`Arc:
LES:
Brent som heks
Og som før hun var fylt 20 år - hun visste ikke selv nøyaktig hvor gammel hun var - ble tatt til fange av burgunderne, solgt til engelskmennene, dømt av Paris-universitetet og de kirkelige myndigheter i Rouen som heks og kjetter, overgitt til den verdslige makt - engelskmennene - og brent på bålet 30. mai 1431 på Vieux Marchè, markedsplassen i Rouen. Hennes aske ble strødd på Seinen, hennes navn viet skam og glemsel. Men hver 30. mai strør unge piker i Rouen sine blomster på Seinen, til hennes minne.
