Hør:
Dette postkortet er sendt inn av Bjørn Frode Hansen, Trondheim
Sola gikk ned bakom Skansen den her sankthansnatta. Men den skint likevel opp på nån høye skya som igjen kasta rødt lys ned på Nidelva.
Æ sitt ved elvebredden. Det er langt over til andre sida og like langt til Elgeseter bru som til stadion. Der'n Hjalmar Andersen - n' Hjallis - gikk forter enn all ainneran på skøyta. Med djevellue og arman på ryggen. Runde etter runde. Det va før, det. For mang tiår sia. Æ tenke at det er blitt et jævelsk tidsjag overalt, no. Alt ska gå så forferdelig fort. Like fort som n' Hjallis gikk på skøyta på stadion med jævellua si. Aill ska helst vær verdensmestra.
Tar på nisselue i stedet
Men du vinn itj over tida. Hvis du presse den så klemme den tilbake. Tidsklemma, kalle dæm det. Den klemme oss tilbake når vi hver dag prøve å vær fortar, smartar, ber (bedre), enn vi va i går. Det e bonus- og opsjonsfolkan som har komme på at vi ska bruk jævellua te n' Hjallis.
Det e dæm som e smart og får ber betalt for å vær sjæfa. Mens det e vi som må spring fortar og hente inn gull te dæm når vi knip inn på rundetidan. Men no byijnne æ å bli klar i både fotan og høvve av å følg skjemaet dæmmes. Så æ ønske å ta av mæ jævellua og sætt på mæ ei NISSELUE i stedet. I rein protest.
Langt ned over øran
Nissen spring itj fort. Han tar det med ro, finn en anna rytme. Elvas rytme. En stille rytme der du har med dæ følelsen og. Følelsen av frihet og trygghet. Opplevelsen av no stort og viktig. Sånn at hjertet slår jevnt og sakte. Kanskje slår dobbelt når en fisk hoppe i elva med et plopp.
Det e herlig å trækk nisselua så langt ned over øran at æ ikke høre eller sjer dæm som står og skrik og vifte med skjema for å jag mæ te å spring fortar. Det som måles som bli gjort, si dæm. Men æ orke itj å bli målt lenger. Nok e nok. No kan itj æ lenger gå fortar einn i går.
Vil ikke bli målt
Dessuten like itj æ å bli målt av dæm som ska tjen pæng på mæ og ta ut aksjeutbytte av at æ jobbe inn pæng te dæm. Æ vil ha fred for maset dæmmes! Heller vær nisse med nisselue ved elva enn en jævel på rundetider med jævellue på høvve! No må du trækk opp nisselua over øyan og øran! Det si dæm te mæ når itj æ forstår vitsen med jaget. Vi ska bli enda sterkar og større. Men det vil itj æ. Æ synes æ e stor og sterk nok no. Æ vil derfor ha på mæ nisselua! Godt trukket ned over øran. Så slæpp æ å hør på maset.
For at dæm som sværge te jævellua og tidsklemma ska føl at det e verdt det, må dæm ha nån å sammenlign sæ med. Dæm kan godt få lov te å sammenlign sæ med mæ. Æ e saktear, dummar og dårligar. Dæm e fortar, smartar og ber. Trur dæm ja. For dæm har itj oppdaga kor fin elva e i midnattstimen på sankthansaften.
Gullskyer
Dæm har itj sjett gullskyan som lyse opp elva og som gjør den te et speil av gull. Sånn at du sjer himmelen når du sjer ned. Æ veit itj om et finnes nån gud eller kor han bor hen. Itj om det finnes nån jævel heller. Men æ har likevel en følels av at det va gud som hadd sendt gullskyan te å lys opp himmelen og elva te mæ den kvelden.
Og som lot mæ trekk nisselua godt ned i panna og kos mæ ned ved elva den stunda fra midnatt. Hver fisk som spratt, hver fuggel som sang og dukka ned mot vannet. Nån må ha laga de scenan, den stille, nesten lydløse stemninga som fylt opp sjela mi.
Vinker jævellua mot publikum
Så får dæm raskestan heller ta imot jubelbruset og hyllesten når dæm kjæm først blant konkurrentan. Kanskje dæm tar av jævellua og vinke med den mot publikum. Æ behold nisselue på, æ. Trekke den godt ned og kjenne at den virkelig sitt godt fast på hodet.
