Operaen "I due Foscari" foregår i
Akt 1:
Jacopo Foscari er fengslet for mord og venter nå på sin endelige dom fra ti-manns-rådet. Jacopos kone, Lucrezia, vil appellere til Jacopos innflytelsesrike far – Dogen, Francesco Foscari, men innen hun rekker å gjøre det får hun vite at hennes mann skal landsforvises til Kreta.
Jacopo har ikke tilstått mordet han er anklaget for - selv ikke under tortur. Allikevel har ti-mannsrådet funnet ham skyldig.
Dogen sørger over at han ikke har kunnet beskytte sin sønn mot beskyldningene, men når Lucrezia kommer og ber ham oppheve dommen svarer han at Venezias lover må respekteres.
Akt 2:
Den fengslede Jacopo Foscari plages av syner og han besvimer i fengselscella. Lucrezia kommer og gjør ham kjent med dommen. Han skal sendes i eksil til Kreta - noe som betyr at de må skilles – en skjebne som for dem er verre enn døden.
Jacopos verste fiende, Loredano, kommer triumferende og fører Jacopo bort under streng bevoktning.
Etter at Jacopos dom er blitt stadfestet av ti-mannsrådet i Venezia, kommer Lucrezia sammen med hennes og Jacopos små barn og faller på kne for dogen, men også denne gang svarer den hardt prøvede dogen med tungt hjerte sin svigerdatter at den venetianske loven så absolutt må respekteres!
Akt 3:
Hendelsene i operaens siste akt utspiller seg midt i karnevalstiden i Venezia.
Samtidig som det arrangeres en festlig gondol-regatta føres Jacopo fra statsfengslet til galeien som skal bringe den dømte til eksilet på Kreta.
Han tar et tårevått farvel med hustru og barn.
Ved Jacopos avreise har den nedbrutte gamle dogen mistet alle sine sønner. Barbarigo kommer med gode nyheter - et brev skrevet av en viss Erizzo. Innholdet i brevet beviser Jacopos uskyld.
Dogen takker himmelen, men gleden som bryter løs blir imidlertid svært kortvarig fordi fangen i mellomtiden har dødd av sorg og fortvilelse idet skipet seilte ut av lagunen.
Dogens skjebne ser også ut til å være beseglet. Ti-mannsrådet, ledet av Foscari-familiens fiende - Loredano, anmoder dogen om å tre tilbake fra sitt viktige embete på grunn av høy alder og den nye sorgen som har rammet ham. Dogen nøler, men må til slutt bøye seg for rådets beslutning.
Ribbet for kronen og sin offisielle embetsdrakt dør den nylig avsatte dogen av hjerteattakk i det den store klokken i Markuskatedralen slår for å hylle den nye dogen, Malipiero. Loredano triumferer.
Francesco Foscari: Renato Bruson, baryton
Jacopo Foscari: Francisco Casanova, tenor
Lucrezia Contarini: Manon Feubel, sopran
Loredano: Alexander Teliga, bass
Barbarico: Viktor Sawaley, tenor
Pisana: Francisca Devos, sopran
Dortmund Musikverein Filharmoniske kor
West Deutsche Rundfunks Orkester, Köln
Dirigent: Carlo Montanaro
Opptak fra Konserthuset i Dortmund 14. juni -09
